Distriktspolitikk – velkommen etter, Ap!

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

GD skriver i kommentar om Innlandet Ap som har våknet opp og innsett viktigheten av å ha aktive distriktspolitikere. Det kan være ulike grunner for at man melder seg inni et parti – vi valgte det brede styringspartiet Høyre for å fremme en helhetlig politikk for bygd og by innenfor samme parti. Vi er overbevist om at en helhetlig politikk for hele landet virker bedre enn å isolere distriktspolitikk som særinteresse- eller «mot»-politikk. Vi ønsker Ap velkommen etter!

«Distrikt» er ikke et begrep som betyr det samme for alle uavhengig av hvor du befinner deg. Verden sett fra Lesja eller Gjøvik er ganske annerledes enn verden sett fra Oslo, Bergen, Stavanger eller Trondheim. Innlandet er på mange måter et stort distriktsfylke der hele 78 % av våre kommuner faller i de tre mest usentrale kategorier i SSB sin sentralitetsindeks. For å få sterke byer i Innlandet trenger vi sterke distrikter rundt oss. Og for å få sterke distrikter i Innlandet er det viktig at våre små og mellomstore bykommuner er sterke. Vi henger sammen.

Det er også grunnen for at det trengs tydelige stemmer som målbærer Innlandets behov for politisk rammeverk, ikke minst en helhetlig politikk som favner alle de ulike distrikter. Distriktspolitikk handler om mye mer enn landbruk og rovviltpolitikk. Det handler om at politikk og forvaltning virker slik at naturressurser og den totale mengde menneskelige ressurser til sammen gir vekst og bærekraft i hele Norge.

Innlandet er en av Norges største naturressursregioner. Tre ganger så stort som Agder og Telemark fylke som med sine 420.000 innbyggere har 50.000 flere enn Innlandets 370.000. Vi har et unikt grunnlag for kraft- og energiproduksjon, kraftkrevende og annen industri, mineraler, land- og skogbruk, landbasert havbruk, reiseliv, turisme, hytter og annen arealkrevende naturressursbasert næring. Innlandet har 40 % av Norges totale skoghogst og 20 % av Norges landbruk. Men vi har også landets største universitet, NTNU, sterke eksportindustrimiljøer og er ledende på teknologi og IT-sikkerhet. Og ikke minst er vi er landets desidert største hytteregion med nærmere 90.000 hytter – det vil si hver tredje bolig i Innlandet er en fritidsbolig.

Innlandets største utfordring er folketallsutviklingen. I 33 av våre 46 kommuner er det negativ befolkningsvekst, og alle regioner, inkludert byregionene, har fødselsunderskudd. Det dør med andre ord flere enn det fødes i hele Innlandet. Derfor må vi bli bedre på å bruke og utvikle de samlede menneskelige ressurser vi har, barn, unge og voksne som bor her. Men også seniorer og hyttefolket må i mye større grad dras inn i plan- og utviklingsarbeidet. De utgjør en ressurs som vi i altfor liten grad gjør oss nytte av.

En aktiv politikk på sysselsetting og bosetting kreves for å snu utviklingen. Jobbskaping krever et godt rammeverk for næringslivet – vi må ha gode skatte- og avgiftsvilkår, bruke og utvide handlingsrommet i arbeidsmiljøloven og ikke minst må vi ha JA-kommuner som er opptatt av å legge til rette for næringslivet. Derfor er Høyre opptatt av mest mulig lokal råderett for kommunene – som i neste tur må forstå å bruke dette handlingsrommet.

I stadig større grad er det en utfordring at man ikke får folk med rett kompetanse til jobber i distriktet. Næringslivet må være trygge på tilgang til rett kompetanse for å tørre å satse i distriktet. Bosettingspolitikk handler om å bidra til utvikling av attraktive lokalsamfunn med kvaliteter som både unge og eldre foretrekker. For å tiltrekke oss kompetanse må vi bygge gode oppvekst- og læringsmiljøer i våre kommuner. Dagens småbarnsforeldre flytter ikke til et sted hvor dette ikke er på plass. Urbane kvaliteter, kombinert med nærhet til natur og et rimeligere kostnadsnivå nevnes av mange ungdommer som kvaliteter de ønsker seg.

Alt dette kan ikke 46 kommuner i Innlandet utvikle hver for seg. Her trengs det interkommunalt samarbeid om utvikling av kraftsentre i de ulike regioner av Innlandet – og aller helst må man innse behovet for større kommuner for å sikre lokaldemokratisk forankret satsing på styrking av regionsentrene. Uten en slik satsing reiser ungdommen rett forbi og til storbyene. Samtidig vet vi at hele 70-80% av studentene blir værende i regionen der de har studert dersom de finner jobbene, bomiljøene og framtidsutsiktene gode nok. Derfor handler struktur, spesielt innen forskning og utdanning om mer enn større fagmiljøer – det handler om at vi har mennesker med rett kompetanse i hele landet for bruk og foredling av naturressursgrunnlaget der dette er.

Vi gleder oss til en god valgkamp med gode debatter om distriktspolitikk – også med Ap – som en del av den helhetlige nasjonale politikken!

Hanne Alstrup Velure, Lesja
Anne Bjertnæs, Gjøvik,
Innlandet/Oppland Høyre

Nå sier de egentlig «morna, Jens»

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken