Jeg kjører inn på parkeringa nederst i Hafjell. Det har dumpet snø i mange dager, synet som møter meg får meg likevel til å grøsse. Bil etter bil så langt øye kan se, og det verste av alt. Bussparkeringen er fylt opp av minst seks turistbusser. Busser med potensielt farlig last, som allerede er i fri dressur i bakken. Svelg.

Jo flere folk, desto større sjanse for at noen holder mye høyere fart enn de burde. I heidundrende fart kommer de som hockeypucker skytende ut av intet. Armer godt ut til sidene og kroppen hengende i støvlene, er de første faretegnene. Er du så heldig å være vitne til dette foran deg, må du for all del ikke tro at svingradiusen er kort. Trikset er å gjøre som om du skal kjøre forbi en elg. Ta sikte på bakparten, da unngår du frontkollisjon. Like sannsynlig er det at du samtidig har flere bak deg som du aldri vet om klarer å sette ned den hysteriske farten eller svinge i tide. Rådet for å unngå å bli meid ned bakfra er å holde stødig linje, så de bak lettere har noe å forholde seg til.

Julen 2022 ble det satt ny rekor for antall besøkende i Hafjell og Kvitfjell. 80.000 gjester totalt. Det vil si at det til tider kryr av sårbare barn, tøff ungdom og voksne med ulike skiferdigheter i de mest populære bakkene.

Etter hyppig feltarbeid siden Hafjell og Kvitfjell ble til, og etter noen intensive år på Skei, tør jeg påstå at jeg har grunnlag nok for å fullføre hovedoppgaven i sosialantropologi med fokus på alpinbakkekultur i noen av anleggene rundt Lillehammer.

Innimellom ser du noen Phoenix-bekledde middelaldrende og velstående menn med svinger som får tankene til å vandre til 1980-tallet og Wham's slager «Last Christmas»

I Hafjell er de store hordene, og ungdommen som elsker trikseparkene. Innimellom ser du noen Phenix-bekledde middelaldrende og velstående menn, med svinger som får tankene til å vandre til 1980-tallet og Wham's slager «Last Christmas». Før de trekker seg tilbake foran den store peisen på hytten, avsluttes dagen med en Aperol Spritz på en av destinasjonens velfylte serveringssteder.

I Kvitfjell er fiffen som tiltrekkes av at enkelte bakker er hakket hvassere. Det som en gang var dølenes yndlingssted, har blitt Amundsen-elitens show-off eldorado. Her er alpinbuksene med lapper av kordfløyel og votter med skinnfrynser. Her har damene åletrange svarte eller hvite skibukser, pelskrage og et godt lag sminke. I Kvitfjell møter du også Norrøna-ligaen. De som vet at områdene utenfor bakkene kan by på bra pudderkjøring og som selvfølgelig har sekk for å vise at de egentlig er hardbarka toppturfolk og selvfølgelig har såpass peiling at de har skredutstyr i sekken.

I trikseparken kan du møte på ungdom i kjeledress som tar en 360 uten å blunke

På Skei er det litt mindre av alt. Både bakker, heiser og folk. Her er mange som har råd til hytte, men ikke de aller dyreste. Her går fremdeles folk med anorakk på skitur. I trikseparken kan du møte på ungdom i kjeledress som tar en 360 uten å blunke.

Nå skal jeg selvfølgelig passe meg for å dømme noen, siden jeg nok kan plasseres i en av disse båsene selv. Dessuten trenger Lillehammer-regionen denne variasjonen for å tiltrekke seg ulike typer folk. Det er bra at de som livnærer seg av alpinstedene har god økonomi, slik at de kan holde ved like og utvikle alpinanleggene. De mange tilreisende tilfører næringslivet i distriktene sårt trengte penger, og bidrar til yrende liv i Lillehammer helg etter helg året rundt.

Bærekraftig utvikling, snakkes det ofte om. Det gjelder også alpinstedene. For at de skal være hyggelige steder å oppsøke i framtida, trengs det lommer der det er mulig å senke skuldrene. Et helgebesøk i alpinbakken skal ikke kjennes like stressende som en tur på et kjøpesenter en lørdag. Jeg er heldig som bor her og kan oppsøke bakkene også uten å kjenne storbyjaget puste meg i nakken. Når vi er mange, hadde det ikke vært dumt om vi alle tok litt mer hensyn, samme hva slags stil vi har.

Julerekord med over 80.000 gjester i Kvitfjell og Hafjell

Kathrine Lunde

  • Kommentator i GD