Hva slags gen er gudbrandsdølene utstyrt med som stenger kvinner ute fra rommene der beslutninger fattes?

Sammensetningen av våre nye kommunestyrer er klar. Det er dyster lesning. I det likestilte Innlandet skulle valget i 2019 være det endelige beviset på at også vår region er innhentet av likestilling.

Slik har det ikke gått. Kvinnenettverket i Ottadalen har vært raskt ute med å påpeke hvor galt det er: To av tre lokalpolitikere i Skjåk, Lom og Vågå er menn i kommende fire år. Det er ikke like ille i alle kommuner i Gudbrandsdalen. I Sel og kommuner sørover finner vi mer jevnt sammensatte kommunestyrer.

Til begge valg i år, kommunevalget og fylkestingsvalget, har partiene sørget for jevn fordeling av kvinner og menn. I fylkesvalget er det i praksis ingen mulighet til å påvirke utfallet. Partienes valg blir velgernes valg.

Det vil være alarmerende om kvinner etter årets valg vil takke nei til å stille som folkevalgt

Annerledes er det i kommunene. Partienes lister er mange steder blitt kraftig endret ved at velgerne krysser av for menn i langt større grad enn for kvinner.

Dette er selvsagt et galt signal å sende ut til oss selv og til omverdenen. Flere steder vil kommuner slite med å overholde krav om jevnt fordeling av kjønn i styrer og utvalg. Samtidig er det et håpløst signal å sende ut til skoleelever som skal lære om grunnlaget for utvikling av våre samfunn.

Mange forklaringer blir gitt. Mange forslag om hvordan dette kan endres, blir lansert. Det vil være helt galt å innskrenke velgernes rett til å påvirke lokale valg av politikere. Bevisstgjøring og holdningsskapende innsats blant oss voksne må intensiveres. Det vil være alarmerende om kvinner etter årets valg vil takke nei til å stille som folkevalgt. Dette er en distriktspolitikk utvikling i gal retning. Valget i 2021 må bli et vendepunktet for en senere snuoperasjon.

LES OGSÅ: