De norske domstolene fungerer godt. Dommerne er uavhengige og nøytrale, og behandler saker raskt og med høy kvalitet. Det er generelt målt svært høy tillit til domstolene hos befolkningen, som har stor betydning for rettssikkerhet, forutsigbarhet og stabilitet. De bidrar til at vi som innbyggere kan være trygge på våre rettigheter og at Norge er attraktivt for handel og investeringer. Nå kan plasseringen av domstolene bli endra.

Domstolene er regjeringens neste store sentraliseringsprosjekt. En Domstolkommisjon skal utrede den framtidige organiseringen av landets domstoler. Kommisjonen skal levere sin innstilling i 2020, men kommer med en delinnstilling om struktur allerede i oktober 2019. Rett etter at nye folkevalgte har trådt til i kommunestyrer og fylkesting, er det sannsynlig at utvalget vil foreslå å legge ned en rekke av landets tingretter og jordskifteretter.

Utredningen har et svært omfattende mandat om alt fra digitalisering til domstolenes uavhengighet. Det går tydelig fram at man skal se på struktur, og regjeringspartiet Høyre har vært helt tydelig på at det vil komme nedleggelser. Domstolene er grunnlaget for rettsstaten. De er med å sikre rettigheter og løse konflikter. Hovedsetet for lagmannsretten er i Hamar, og også tingrettene kan trekke sørover og bli sentralisert. Flyttes tingretten i Nord-Gudbrandsdalen til Lillehammer eller Hamar, følger fort hele det juridiske miljøet etter.

Selv om arbeidet ikke er ferdig, tyder mye på at kommisjonen kommer til å gå inn for en sterk sentralisering. Da er det grunn til å frykte for alle de lokale domstolene i Oppland: Tingrettene i Nord-Gudbrandsdalen, Sør-Gudbrandsdalen, Gjøvik og Valdres, samt jordskifterettene Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal, Nord-Gudbrandsdal og Valdres. I hele landet er det 63 tingretter og 34 jordskifteretter. Senterpartiet mener det er lange nok avstander alt nå. Det vil bli et stort tap om vi mister de lokale tingrettene rundt i landet. I Hedmark og Oppland kan vi risikere at det kun blir domstoler i Hamar og Lillehammer. Det er alvorlig for rettsstaten om folk ikke lenger har like god tilgang på å få sin sak prøvd for retten og nærhet til juridisk bistand. 

Hvis domstolene
blir sentralisert, blir det enda lenger vei for å få rett. Barnefordelingssaker og barnesaker utgjør en stor andel av antall saker i tingretten. Sentralisering vil føre til lengre reiser og større ulemper for barn, familier og sakkyndige. I eiendomssaker i jordskifteretten vil det bli mer ressurskrevende for dommere og sakkyndige å reise ut og vurdere hvor landet ligger. Det samme vil gjelde for advokater som følger sakene. For regionen vår, er det alvorlig om vi skal bygge ned det juridiske miljøet. Nye Innlandet fylkeskommune blir på størrelse med Danmark, og selv i Danmark har de 24 lokale byretter som er deres lokale og laveste nivå for domstoler. Regjeringa viser til at Danmark har sentralisert sine domstoler med hell, men de er fortsatt ikke i samme situasjon som oss. Avstandene er større i Norge enn i Danmark.

Vi ser ingen fordeler
med å sentralisere domstolene, annet enn at regjeringen finner enda en måte å bidra til det enorme forbruket av oljepenger i norsk økonomi. Det er ingenting som tyder på at de små domstolene gjør en dårligere jobb enn de store, og i verste fall kan større avstander gi dårligere rettssikkerhet og tvisteløsning. Det vil koste enkeltmennesker og virksomheter mye penger. Mindre stabilitet vil også gjøre det mer uforutsigbart og risikofylt å investere, bygge og forvalte.

Dommere skal være frie og uavhengige. Færre domstoler vil føre til lengre reisevei og mer byråkrati. Saksbehandlingen i domstolene er i ferd med å bli digitalisert, men de små og mellomstore domstolene er utelatt fra prosjektet, med mindre de «frivillig» har gått med på å ha felles ledelse. Det har blitt kuttet i reisegodtgjørelsen for advokater og sakkyndige, og nye ansettelser blir gjort med alle mulige forbehold. Regjeringen prøver å gjøre dette så konfliktfritt som mulig. Høyre og Frp lokalt må på banen: Hva mener de om at domstoler i hele Oppland kan bli nedlagt?