«Domstolsstrukturen må ikke reduseres til en lokaliseringsdebatt»

TINGRETT: Tingretten i Lillehammer foreslås lagt ned. Innsenderen mener det er behov for en sentralisering fordi kostbart digitalt utstyr ikke kan legges til samtlige av dagens tingretter.

TINGRETT: Tingretten i Lillehammer foreslås lagt ned. Innsenderen mener det er behov for en sentralisering fordi kostbart digitalt utstyr ikke kan legges til samtlige av dagens tingretter.

Av
DEL

Leserinnlegg

Under denne overskriften har advokatene Tor Kolden og Øystein Skurdal et debattinnlegg i GD 26.10. De har begge det felles at de har vært dommerfullmektiger i Nord-Gudbrandsdal tingrett i Vågå, som må være en av landets minste tingretter med en dommer – sorenskriveren – og en dommerfullmektig, som nesten uten unntak er en nyutdannet jurist. Med en slik bakgrunn er det ikke overraskende at de sterkt forsvarer de desentraliserte små tingretter og ikke ser domstolskommisjonens argumentasjon for større og sentraliserte tingretter.

Men på ett punkt går de inn på domstolskommisjonens argumentasjon, når de sier, sitat: «Kvaliteten på rettens avgjørelser er også sentralt. På dette punktet mener domstolskommisjonen at små domstoler i seg selv kan være en utfordring for å opprettholde kvalitet på avgjørelsene" – men sier at dette er en hypotese som ikke er bevist.

Det synes nokså innlysende at et kollegium av dommere som rent faglig kan diskutere dommer og rettsavgjørelse med hverandre virker mer betryggende med tanke på rettssikkerheten enn dommer avsagt av en isolert enedommer uten faglig kontakt med kollegaer, eller avsagt av en uerfaren dommerfullmektig.

Men domstolskommisjonens sterkest argument for større sentraliserte tingretter overser de to advokatene helt i sitt debattinnlegg. Det gjelder lydopptak av vitneforklaringer i retten. Domstolskommisjonens leder Yngve Svendsen sier i en kronikk i Aftenposten 2.10 med overskrift: «Bedre rettssikkerhet med større rettskretser» blant annet som kanskje det fremste argument for større tingretter, sitat: «Norske domstoler er de eneste i Europa som ikke tar opp det som sies under rettssakene. Det er et rettssikkerhetsproblem. Samtidig gir det lite mening å investere i kostbart digitalt utstyr når vi har nesten 400 rettssaler.»

Det er slått fast i tvistelovens § 13–7 fra 2008 dvs. for over ti år siden og som bygger på et Stortingsvedtak fra 2005, at det skal foretas lydopptak av vitneforklaringer i retten. Men det kan gjøres unntak, sier loven om retten ikke har utstyr for lydopptak, og det har en ikke i de mange små tingretter utover i landet.

Advokat Kristian Foss sier om vitneforklaringer som ikke blir registrert ved lydopptak retten i Dagens Næringsliv 5.8.2013 med overskrift «Det har jeg aldri sagt» – En overskrift som fremkommer ved av at et vitne i ankesak i lagmannsretten kommer med en ny forklaring

«Når vi møtes i lagmannsretten er det bare å starte med blanke ark og fortelle en ny og enda bedre historie slik man har hatt det for vane å gjøre det i Norge». – FN har kritisert land som ikke gjør lydopptak i retten. Men norske domstoler stritter imot, sier Foss.

Og videre: «Det er ikke tilfeldig at loven krever opptak for å bringe norsk rettspleie opp på internasjonalt nivå. Men det er tilfeldig om du får saken din opp for en domstol som ønsker å etterleve loven». Det ligger implisitt i disse uttalelser at rettssikkerheten i Norge ikke har internasjonalt nivå og er lavere enn i for eksempel i Polen, som i den senere tid har vært hetset av norske jurister.

Spørsmålet til de to advokatene blir da:

Mener de at lydopptak av vitneforklaringer, som domstolskommisjonen mener ikke lar seg gjennomføre i små tingretter, ikke har betydning for rettssikkerheten og derfor kan utelates?

Eller mener de at lydopptak av vitneforklaringer kan gjøres like godt i små tingretter som i større sentraliserte tingretter?

Dersom svaret på det første spørsmålet er ja, så er advokatene på kollisjonskurs med det som anses som en rettssikkerhetsgaranti ved samtlige domstoler i Europa, der Norge nå omsider synes å komme etter som et haleheng. Dersom svaret på det andre spørsmålet er ja, så anmodes det om svar på hvordan det kan gjøres.

Theodor W. Holmsen, Otta

Domstolstrukturen må ikke reduseres til en lokaliseringsdebatt


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags