Domstolstrukturen må ikke reduseres til en lokaliseringsdebatt

Av
DEL

debattDomstolkommisjonen foreslår å samle alle tingrettene i Innlandet i én tingrett på Hamar, med ett rettssted på Gjøvik. Forslaget medfører at Nord- og Sør-Gudbrandsdal tingretter, samt Gjøvik tingrett nedlegges som selvstendige domstoler og samles i én tingrett på Hamar. Det føyer seg inn i rekken av sentraliseringstiltak, som flytter kompetansearbeidsplasser bort fra distriktene.

Ved større nasjonale reformer har det vært tradisjon for å først utrede innholdet i reformene, for deretter å ta lokaliseringsdebatten. I dette tilfellet har lokaliseringen kommet på bordet samtidig med vurderingen av overordnet struktur. Det foreslås imidlertid ingen strukturelle alternativer til Domstolkommisjonens konkusjon, og debatten vil fort reduseres til et ordskifte om hvor domstolen og rettsstedet bør ligge.

Argumentene som påberopes fra både Lillehammer, Gjøvik og Hamar kan i en lokaliseringsdebatt i stor grad påberopes av alle Mjøsbyene hver for seg. Ender dette opp i en lokaliseringsdebatt, har en i utgangspunktet akseptert hovedlinjene i sentraliseringsforslaget. Det vil igjen legge til rette for at reformen kan presses igjennom raskt. Vi mener dette, i beste fall, er uheldig.

For å vurdere Domstolkommisjonens konklusjon bør vi ha klart for oss hvilke behov omorganiseringen skal møte, og hva som er nødvendig for nå målet. De mest sentrale vurderingskriteriene bør ta utgangspunkt domstolens rolle i samfunnet, hvordan denne har blitt ivaretatt og hva som er nødvendige omstillinger for å være møte fremtidens utfordringer.

Domstolens samfunnsoppdrag er å være en uavhengig institusjon, som sikrer og verner om rettsstaten. Dette oppnår domstolene ved å effektivt levere avgjørelser med høy kvalitet. Dette skaper tillit i befolkningen, som igjen gir institusjonen legitimitet.

Effektivitet har lenge vært et tema i domstolene, særlig saksavvikling i forhold til gjeldende tidsfrister. Statistikken fra tingrettene viser små forskjeller i saksavviklingstid. Domstolkommisjonen synes å ha unngått temaet, og heller foretatt en produktivitetsanalyse. Denne gir ingen holdepunkter for at større enheter gir høyere produktivitet enn mindre, men indikerer at ansatte i tingretter med færre enn 5 kolleger, antagelig kunne behandlet flere saker om de hadde jobbet i større enheter. Dette underbygger ikke en fullstendig omorganisering av domstolene.

Kvaliteten på rettens avgjørelser er også sentralt. På dette punktet mener Domstolkommisjonen at små domstoler i seg selv kan være en utfordring for å opprettholde tilstrekkelig kvalitet på avgjørelsene. Er dette er en riktig hypotese, skal da en større del av avgjørelsene fra små tingretter bli anket og omgjort av høyere domstoler, enn fra større tingretter. Vi har ikke sett en slik statistikk.

Tillit i egen befolkning er avgjørende for at domstolene skal ha den funksjon den er tiltenkt. Norske domstoler opplever høy grad av tillit i egen befolkning. Tilliten er bygd opp over tid. I denne sammenheng skal en ikke undervurdere betydningen av at domstolene oppleves å være en institusjon som er til stede og respektert i lokalsamfunnet. En sterk sentralisering vil medføre at folk flest får et mer distansert forhold til domstolene, med fare for svekket alminnelig tillit.

Tilgangen til rettshjelp er et annet viktig hensyn som bør veie tungt. Konsekvensen av spredt domstolstruktur er at det har gitt en tilnærmet lik geografisk spredning av advokater som tilbyr rettshjelp. Advokattettheten i Oppland har sitt tyngdepunkt der vi i dag har domstolene. Tilgangen til kompetent juridisk bistand er viktig for rettssikkerheten, og en viktig faktor for et effektivt og velfungerende rettssamfunn. Blir alt samlet i én domstol for Innlandet, er det sannsynlig at advokatene over tid vil bosette seg og ha sitt virke i samme by som tingretten. Med all respekt for domstolene, er det også slik at de fleste tvistesaker finner sin løsning utenfor rettens lokaler, med bistand fra advokater. Dersom vår yrkesgruppe flytter fra diskriktene, frykter vi at det på sikt vil tvinge flere tvister inn for domstolene. Det er ikke en ønskelig utvikling for noen.

Domstolkommisjonens forslag rokker ved grunnleggende trekk ved en domstolstruktur som har vist seg å fungere over lang tid. Løsningene ser sikkert fine ut fra Domstoladministrasjonens kontor, men det er ikke klart for oss at gevinstene overstiger ulempene. Endringer i domstolstrukturen er et viktig politisk spørsmål, som strekker seg utover spørsmålet om hvor mange dommere man bør ha i hver tingrett. Større fagmiljøer og økt kapasitet kan man strengt tatt imøtekomme med å tilsette flere dommere ved hver tingrett. Spørsmålet om struktur på domstolene og dens konsekvens for rettsstaten er en viktig prinsipiell sak. Derfor bør forslaget, slik det er lagt fram, forkastes og saken undergis en forsvarlig behandling i Stortinget.

Tor Kolden, advokat
Øystein Skurdal, advokat ,
Advokatfirmaet Alver AS

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags