I 2019 bodde både den fornærmede kvinnen og mannen som er hundeeier, i et bofellesskap i Sør-Gudbrandsdalen. Begge er i 20-årene. Mannen med hund hadde bodd der i cirka en måned, da hunden en augustdag i 2019, uten forvarsel angrep kvinnen.

Kvinnen ble raskt kjørt til legevakten i Lillehammer. Der ble det konstatert at kvinnen var bitt i ansiktet og i venstre lår. I ansiktet var hevelser og flere bittsår på venstre side av ansiktet. Sårene ble desinfisert og seks sår ble stripset sammen.

Hunden som beit er en blanding av rottweiler, dobermann, husky og border collie.

Dyreeier må erstatte

Partene var i retten enige om de faktiske forhold om hva som hadde skjedd, men ikke enige om konsekvensene av hundebittene, og i hvilken grad kvinnen har fått varige mén av skadene.

Eier og innehaver av dyr plikter uansett skyld fra sin side, å erstatte skade som dyret volder på person, jamfør skadeerstatningsloven.

15 prosent invalid

Retten skriver i dommen at det ikke er grunn til å underkjenne sakkyndig kirurgs uttalelse i saken, og at kvinnen har fått en varig, medisinsk invaliditetsgrad på 15 prosent. Dommerne har med selvsyn observert skadene i ansiktet på kvinnen, samt sett foto av skadene kort tid etter hundebittene.

Tingretten dømmer den saksøkte til å betale 231.878 kroner i ménerstatning, og motpartens sakskostnader på 76.605 kroner.

Dommen er anket

Advokat John Arild Aasen fra Oslo skulle egentlig prosedere saken for saksøkte, men ble forhindret fra å stille i retten. I stedet var det Hamar-advokaten Per Anders Løvsletten som på få dagers varsel stilte opp som prosessfullmektig for saksøkte.

Løvsletten opplyser at advokatfirmaet Aasen fortsatt ivaretar saksøktes interesser, og at saken er anket.

Ikke merket av skadene

– Hva Aasen konkret har lagt vekt på i anken vet jeg ikke, men som prosessfullmektig under rettssaken så reagerte i alle fall jeg på sakkyndigrapporten som ble lagt fram. Den mener jeg er gjort på et meget overfladisk grunnlag. Den sakkyndige kirurgen har vurdert skadene ut fra fotografier, og vurderingen ble gjort over ett år etter at skaden oppsto.

– Vurderingene er gjort utelukkende ut fra fotografier tatt rett etter at skaden inntraff. Det ble ikke foretatt en fysisk observasjon av den skadelidte fra den sakkyndige. Menerstatning skal basere seg på at det foreligger ubotelig skade, og slik vi så kvinnen i retten så var hun ikke veldig merket av skadene, sier Løvsletten.

En riktig dom

Hilde Haugmoen Karlsen fra Personskadeadvokaten er prosessfullmektig for den fornærmede kvinnen i saken.

– Jeg mener det er en riktig dom. Jeg kan ikke se det foreligger verken rettslige mangler eller saksbehandlingsfeil, og mener det ikke er grunn til at ankebehandling av saken.

Om det faktisk blir en ankebehandling, er ikke avgjort av domstolene ennå.