Gå til sidens hovedinnhold

Drikkevann forgifter ...

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Drikkevannet forgifter landskapet. Enorme arealendringer som følge av hyttebygging medfører enda større ødeleggelser, og det i naturperler. Natur går tapt, og konsekvensene er langt større enn man kan forestille seg. Jeg bruker Sjøsetervannet her som et eksempel på hvilke fundamentale verdier som går tapt.

Snakk med lokalbefolkningen om Sjøsetervannet, og de beskriver Sjøsetervannet som en naturperle. Mange forteller om turer og opplevelser de har hatt, med fisking, bading, og bålfyring på stranda. Det er svært mange som har barndomsminner fra Sjøsetervannet.

Hva er det gode liv? Det er interessant at mange nevner turer i naturen, stillhet og ro, og naturopplevelser med andre eller alene. Dette er fundamentale verdier for hver og en av oss. Verdiene er vanskelig å tallfeste, men er likevel blant de viktigste i livene våre.

Et bestemt sted kan ha stor betydning for ditt liv. Det gir stedstilhørighet og identitet. Gode minner og fortellinger fra Sjøsetervannet gjør at mange har sterke forbindelser til stedet. Tenk på et sted du er glad i. Et sted du har lyst til å besøke på nytt, bare være til stede, og reflektere over livet og alle de gode minnene. Men hva skjer når stedet bygges ut?

Vi vet at et teknisk inngrep fører til et nytt inngrep, som igjen fører til et nytt. En hyttetomt utløser behov for vanntilførsel som utløser behov for vei fram til vannmagasinet. Hvert inngrep medfører endringer i et nytt naturområde. Det blir en spiral av naturødeleggelse. Det er eksempler på dette overalt i regionen vår. Kan noen vise til et inngrep som stoppet med det ene?

Her er mest sannsynlig det som vil skje med Sjøsetervannet over tid: Det blir en ny dam og vannet blir regulert. Det graves dype grøfter og gater med ny infrastruktur for tilkobling. Vegen opp til anlegget rustes opp. Det blir ført frem strøm, og det kommer lys. Vegen brøytes vinterstid. Flere folk vil kjøre inn til Sjøsetervannet, og det blir parkeringsproblemer. Det blir lagd en ny parkeringsplass, som gir enda flere folk. Deretter kommer det ny tilrettelegging, med bruer, klopper, attraksjoner og merka stier. Naturområdet har fullstendig endret karakter. Det blir enda flere folk. Sjøsetervannet blir overbelastet med slitasje, og det blir enda flere tiltak. Det som i utgangspunktet var et beskjedent inngrep har over tid ødelagt Sjøsetervannet som naturperle.

Sjøsetervannet har et rikt plante- og dyreliv. Det er mye myr og sårbare våtmarker i området. Fuglelivet ved vanninntaket teller mange interessante arter, med trane, fiskeørn, sjøorre, bergand, og fossekall. I svært kort avstand fra vanninntaket hekker storlom, og det har den helt sikkert gjort i tusenvis av år. Både storlommen og andre arter vil forsvinne med utbyggingen. Det har vi mer enn nok kunnskap til å si. Se utover landskapet på Skei og tenk på alt av dyreliv som en gang var der, men som nå er borte med utbyggingen.

Brukstradisjoner gjennom generasjoner og friluftsliv representerer ofte «taus kunnskap». Dette er uorganisert aktiviteter som har «liten» stemme inn i politikken. Det blir innført restriksjoner på bruken av Sjøsetervannet. Allemannsretten, våre felles rettigheter, er truet. Det paradoksale her er at all hyttebyggingen på Skei har medført sterkt redusert allemannsrett, og nå truer denne utbyggingen allemannsretten i mer fjerntliggende naturperler.

Vegard Gundersen, naturforsker, Lillehammer