Gå til sidens hovedinnhold

Drikkevannskilde på Skei kan bli Gausdals vindmøller

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I forslaget til ny hovedplan for vann og avløp 2021-2030 løfter kommuneadministrasjonen i Gausdal kommune behovet for å øke vannkapasiteten på Skei, samt å finne reservevannløsning for kommunen. I planen skisseres alternative løsninger som har blitt vurdert, men administrasjonen peker på regulering av fjellvannene Nisjusetervatnet eller Sjøsetervatnet som beste løsning og ønsker å gå videre med å utrede disse to alternativene. Planen skal opp i kommunestyret torsdag 17.6.21. Gausdal MDG kommer ikke til å stemme for å vedta planen, dersom ikke forslag om videre utredning av vannuttak fra fjellvannene tas ut av planen.

Uttak av vann fra et av de to fjellvannene er ikke i tråd med Kommuneplanens samfunnsdels (vedtatt februar 21) krav om bærekraftig arealbruk. Her vedtok kommunestyret at: Arealforvaltningen skal legge til rette for å møte de behov som finnes i dag uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner. Vi må hindre nedbygging av naturlige ressurser og viktige økosystemer, dyrka/dyrkbar jord, myr og sammenhengende naturområder (utmarksbeite, fjellområder og friluftsområder). (...).

Dersom kommunen vedtar å gå videre med å utrede mulighetene for å bruke et av de to vannene som fremtidig kilde til drikkevann, er vi et skritt på veien mot å omdisponere et område som i generasjoner har blitt benyttet til beite for husdyr, friluftsliv og som har et sårbart dyre -og planteliv, til å bli et vannmagasin som begrenser alt dette. Selv om omfanget av inngrepet ikke er like stort, er valget og konsekvensene sammenlignbare med vindmølleutbyggingen i mange norske kommuner: noens interesser og behov overkjører hensyn til natur, frilufts- og beiteinteresser.

Hovedplan for vann og avløp 2021-2030 beskriver mulige tiltak i forbindelse med alternativene Nisju og Sjøseter som «begrenset». Dette kan i beste fall være en sterk underdrivelse. Nisjuvatnet er kun 3,9 kv.km og Sjøsetervatnet 14,6 kv.km. For Nisjuvatnet sin del vil dette bety en gjennomsnittlig avrenning på 75l/s og en lavvannføring på 17l/s. Morenelaget rundt vatnet er i tillegg tynt. Dette vil kunne medføre at vannet må demmes opp for å magasinere nok vann til å dekke behovet for fremtidig vannforsyning. Mattilsynet påpeker i sitt innspill til høringen at vannet må gjerdes inn dersom det tas i bruk som drikkevannskilde for å hindre forurensning fra beitedyr og annen ferdsel. Begge inngrepene vil altså innebære fysiske endringer og tiltak rundt og i forbindelse med vannene som fører til en begrensning i vår mulighet til å bruke områdene som før. Det vil også kunne få konsekvenser for dyre- og planteliv i området. Det er registrert en rødlistet art i området rundt Nisjuvatnet (svartand) og flere rødlistede arter ved Sjøsetervatnet (fiskeørn, sivspurv, fiskemåke, samt oter). Sjøsetermyra -Langmyra sørvest for Sjøsetervatnet er en viktig ekstremrik myr i høyereliggende områder.

Forslaget om å nå bruke Nisjuvatnet eller Sjøsetervatnet som drikkevannskilde hviler på en antatt vekst i hytteutbyggingen med 70 nye fritidsboliger per år de neste 30 -50 årene.

Tiden er inne for at vi kommunepolitikere tar en fot i bakken og stiller oss spørsmålet om

hvilken fremtid vi ønsker for Gausdal som fjell- og bostedskommune? En fremtid med rik natur, beitedyr og muligheter til fiske og turer? Eller en fremtid med dammer, hyttebyer og begrensninger? MDG stemmer for det første: vi er nødt til å utrede andre mulige vannkilder- vannkilder som ikke forutsetter nedbygging av fjellet.

Inge Bugge Knudsen, Gausdal, kommunestyrerepr. (MDG)