Johannes Wahl Gran forsøker i GD den 1.9 å forsvare pengebruken i Terrassen «fordi den bare koster 1,1 million i året» de neste 30–40 årene. Hele innlegget nærmest oser av dårlig samvittighet.

Det er selvfølgelig krevende å måtte forsvare denne pengebruken samtidig som det kuttes i tjenester innen helse og omsorg, og mens terrassen på helsehuset gror igjen for godt. Er det derfor man forsøker å forme innbyggernes virkelighetsoppfatning av denne saken Når det igjen legges fram påstander om at Terrassen og «verdens beste elvepark» skal transformeres til friske penger som skal bli et sårt tilskudd til en bunnskrapt kommunekasse. For som Wahl Gran uttrykker det « ... vi kan ikke spare oss til fant» Underforstått, dette er utgifter til inntekts ervervelse.

Så, hvor mange friske millioner snakker vi om? 100 millioner, kanskje mer? For nå som kassa er tom, går det ikke an for Wahl Gran å gjemme seg bak utsagn av typen «flere møteplasser gir bedre folkehelse, redusert forbruk, flere besøkende, økte inntekter og mer demokrati»?

En slik dynamikk hvor alt påvirker alt til det bedre, er tidligere omtalt som voodoo. Det blir et forsøk på å tilsløre og unnvike ubehagelige realiteter. Det er lett å skaffe seg tilslutning for at man må forskjønne byen og områdene rundt. Men argumentasjonen for økte inntekter er syltynn, i verste fall misvisende.

Det er særlig oppsiktsvekkende at dette kommer fra en politiker og et parti som har basert hele sin eksistens på tall og fakta (klimasaken). Så kan Wahl Gran legge fram en kostnads- og inntektsanalyse for hele dette prosjektet? Eller er det fantasipenger og økonomisk voodoo han bedriver?

Ulf Holberg, Lillehammer