Gå til sidens hovedinnhold

Dronningsetra – hva er fakta?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


I et innlegg om Dronningsetra i GD 17. nov. har Bjørn Roar Løkken en lemfeldig omgang med fakta. Innlegget føyer seg godt inn i beskrivelsen til Knut M. Ore den 16. nov. om ensidig framstilling og manglende vilje til å balansere innholdet på en redelig måte. Med hensyn til ferdsel og bruk overdriver Løkken konsekvensene av DNTGs hytteprosjekt. Han snakker om et slags «fjellhotell» med organisert masseturisme. Tøv fra ende til annen! Han må vel smøre tjukt på for å skremme. Ikke rart at Dag O. Hessen og Arne Nævra i et innlegg i GD i april ba DNT om å besinne seg.

Fra ei moderat hytte skal tilfeldige gjester følge en T-merka sti langs en landbruksvei. En skånsom måte å passere området på. Andre stier i området utgjør en langt større trussel mot fuglelivet. Stier som Løkken oppfordrer alle til å benytte seg av! Det være seg fotturister, barnefamilier, fiskeinteresserte osv. Det kan bli riktig mange etter hvert. Løkken, Einstulen og geitebøndene i Griningsdalen har virkelig skapt oppmerksomhet og interesse for området! Skal forstyrrende «menneskelig tilstedeværelse» innenfor 5–600 meter fra reirområdene bare skal gjelde for DNT-turister til/fra Dronningsetra? Hva med trafikken på Flekkmovegen og vegen til Søre Nysetra, bare noen få hundre meter fra viktige hekkeområder?

Det ligger også flere setre i kjerneområdet rundt Strålvatnet, riktignok brukt som fritidshus i våre dager. Med tilhørende motorferdsel. I tidligere tider var det liv og røre her, velbrukte stier på kryss og tvers, men det rike fuglelivet eksisterte vel da også? Flere og flere tar setrene i bruk. Dette er også en viktig del av kulturlandskapet. I en slik sammenheng kan det være verdt å minne om at skremselspropagandaen rundt Dronningsetra neppe gjør reetablering av fremtidige seterdrifter enklere.

Jeg vil avfeie påstanden om at fotturister vil forstyrre elgjakta. Knapt en turist i området etter 25. september og ikke forstyrrer de elgen om sommeren heller. All erfaring tilsier at elgen vil fortsette sin vandring i samme elgtrekk slik den har gjort i hundrevis av år. Når storvilt f.eks. krysser både veg og jernbane med tilhørende støy og trafikk, har jeg vanskelig for å tro at noen få ryggsekkturister skulle skremme vekk elgen fra sitt gamle trekkmønster på Flekkmoen. DNT har også hytter i Storhøli, Langsudalen og Oskampen hvor det også jaktes. Meg bekjent har ikke fotturister representert noe stort problem for jaktlagene i disse områdene. Jeg tror faktisk tamrein på Flekkmoen og i Murudalen er et langt større problem enn fotturister!

Mange kjører utallige turer langs både Murudalsvegen og Flekkmovegen for å følge med på elgtrekket. Flere og flere drar også ned til Slangen for å se og fotografere elgkuer og kalver som svømmer over elva. Blir elgen forstyrret? Neppe. Og er ikke «Elgland»-konseptet ment å gi turister og interesserte en elgopplevelse ute i naturen?

Biologer og fugleeksperter diskuterer også faglige spørsmål vedrørende bestandsstørrelser og tilpasningsdyktighet. «Fakta» skaper ofte debatt!

Uansett, det finnes to typer naturvernere, de kompromissløse som maler med bred, svart pensel og de som gjerne bruker lysere farger! Det er med de sistnevnte det er dialog og der løsninger finnes.

Skjalg Ulset, Skåbu