Gå til sidens hovedinnhold

Dronningsetra - ikke et enten eller

Artikkelen er over 1 år gammel

leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

17. april kom det et nytt innlegg i GD om DNT-prosjektet Dronningsetra fra næringslivshold i Skåbu: «DNT-hytte ved Strålvatnet er et viktig initiativ». Også dette innlegget har som premiss at etablering ved Strålvatnet er et enten eller for DNT-prosjektet Dronningsetra. Det er en feilslått konklusjon.

I lang tid har vi forsøkt å nå gjennom hos DNT lokalt og sentralt med to sentrale forhold: Å bygge ei DNT-hytte midt inne i et naturområde med eksepsjonelt naturmangfold er en svært dårlig og lite gjennomtenkt idè. Områdets viktigste kvalitet er kombinasjonen av verdifulle naturtyper og fraværet av alvorlige forstyrrelser. Spesielt dette siste gjør at ekstremt sky og sjeldne fuglearter har leve- og hekkestedene sine her inne. Det er overhengende fare for at DNT ved målrettet å kanalisere fottrafikk inn til en større overnattingshytte ved Strålvatnet vil sørge aktivt for at flere av disse artene forsvinner helt. Andre fuglearter vil bli mer fåtallige enn de allerede er. For det andre er det altså ikke slik at noen har som mål at Dronningsetra-prosjektet ikke skal realiseres. Vårt inderlige ønske og mål for engasjementet i saken er at DNT etablerer Dronningsetra på et sted som ikke er så til de grader naturfiendtlig som bygging på tomta ved Strålvatnet vil være.

En grunneier har som kjent stilt en egen fin, alternativ tomt til rådighet (med ti års gratis leie) som for alle praktiske formål bør ivareta DNT sitt behov i forhold til eksisterende stinett i området. Ved bygging på denne tomta vil Dronningsetra kunne ligge nær den gamle kløvvegen mellom Skåbu og Sikkilsdalen, og slik bli knyttet nærmere og mer logisk til det (av DNT) oppgitte formålet: å bygge ei ny DNT-hytte ved Sikkilsdalen.

Det er altså lokaliseringen av hytta striden står om, ikke om den skal bygges eller ikke. Utfallet av denne striden truer ikke næringslivet i Skåbu. Det forholder seg snarere stikk motsatt; at den alternative tomta trolig vil være det gunstigste i sum for alle berørte parter. Men om nå tomta ved Strålvatnet var det eneste alternativet: Er det så åpenbart at Skåbusamfunnet ville tape på at et intakt stykke natur og verdifullt økosystem inne på fjellet fikk lov til å forbli nettopp det? Har vi ikke forpliktelser overfor dem som kommer etter oss, i Skåbu og andre steder, for at de også skal kunne oppleve norsk naturmangfold på sitt rikeste? DNT kan i alle fall nå synliggjøre hvilke verdier de setter høyest. Vi setter vårt håp til at de gjør et klokt og riktig valg.

Nelly Karidatter Einstulen, Naturvernforbundet i Ottadalen og Sel