Når Veslevassetra blir henvist til i leserinnlegg med faktaopplysninger fra tiden jeg bestemor (Mari Aaseng) ysta på Veslevassetra, så vil jeg gjerne bli kontaktet på forhånd slik at opplysningene blir riktige.

Da vi setra, hadde vi med oss 3–4 kyr som gikk på kvea, ca. 10 melkegeiter og 25–35 killinger som gikk «uttagjerds». Kyrne på kvea var det aldri problemer med, geitene derimot var det verre med. Når vi i høysesongen kunne ha opp mot 70 personer på innkvea, samtidig som vi skulle koke av, skjønte vi fort at vi måtte gjøre noen endringer. Geitene, som er veldig sosiale, ble mer enn gjerne med når turistene tok fatt på tilbaketuren og vi var fullt opptatt i kokhuset.

Etter at jeg flere ganger måtte gå til Sikkilsdalsvegen for å hente geitene tilbake, ble løsningen at vi måtte stenge dem inne i fjøset fra midt på dagen til etter turistene hadde reist. Geitene skjønte ikke at de skulle tilbake samme vei som de kom, når menneskene de hadde følge med satte seg i bilen og reiste. Det at vi måtte sette dem inn på dagtid, førte til at de måtte være ute mye lenger enn normalt på kvelden for å få i seg nok mat til å produsere melk. Så at geitsetrene er bekymret for økt trafikk, har jeg full forståelse for. De problemene de har, har jeg opplevd flere ganger.

Det blir også fundert på om det var konflikten geit-fotturister som var årsaken til at det ikke er fortsatt ysting på Veslevassetra, det var det ikke. Selv om geit-fotturist dilemmaet skapte problemer og merarbeid for oss, så var ikke det årsaken til at vi sluttet å yste. Det var det nye krav fra Mattilsynet som var.

En annen ting er at trafikken som var inn til Veslevassetra både den gangen og nå, går nesten uten unntak via ruten Sikkilsdalsvegen- Flekkvatnet- Veslevasseter- Flekkvatnet- Sikkilsdalsvegen. Det vil si at trafikken til og fra Veslevasseter, går på andre siden av Strålhaugen enn der DNTG vil plassere hytta si. På «Flekkmosiden» av Strålhaugen blir ikke de våtmarksområdene og hekkeplassen vi så gjerne vil verne berørt. Ikke er den i konflikt med verken elgtrekk eller geitsetrene heller, da folk som var hos oss gikk til Veslevasseter og snudde og gikk samme vei tilbake.

Det blir opplagt at hovedtyngden av trafikken i forbindelse med den nye hytta vil bli på råkene til/fra hytta og det nærmeste området rundt. Det vil si langs de samme råkene og de samme våtmarksområdene som den opprinnelige tomta. Da den nye tomta ligger ved samme myr/våtmarksområde, bare på nedsiden av myra istedenfor på øversida. Om man står på den nye tomta, ser man opp til den opprinnelige tomta. Så nei, her overdrives det IKKE!

Disse områdene er like URØRTE og like VERNEVERDIGE som de alltid har vært! Jeg håper at de fleste forstår hvor viktig det er å ta vare på disse få og små, men svært viktige, urørte naturområdene. For vi har dessverre ikke mange igjen av dem.

Ola Aaseng, Heidal, Veslevassetra