Gå til sidens hovedinnhold

Du må tåle at det blir mørkt

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.


Mannskapene som skal sørge for at vi har lys i lampene og strøm til fyring, komfyr og lading av det meste, har hatt noen tøffe vinteruker. Meldingene om strømbrudd har vært mange. Feilretting har i mange tilfeller vært krevende, og det er etter hvert mange eksempler på at strømbruddene blir langvarige.

Uværet Frank har herjet store deler av landet. Meteorologisk institutt merket sine varsler med rødt, til og med i Innlandet. Stengte fjeloverganger, forsinkede brøytemannskaper, redusert framkommelighet og strømbrudd, bærer bud om vilt vær.

I det store bildet er forsyningssikkerheten god. I år uten ekstremvær, faktisk så nær 100 prosent som det går an å komme.

Så tyder alt på at elnettet vil bli utsatt for både større og hyppigere påkjenninger i tida som kommer. Det uværet «Frank» har bydd på av samfunnsutfordringer, er trolig det nye normale. Det vi har hatt av strømbrudd og trafikktrøbbel, er tilstander vi må forberede oss for å oppleve mer av.

Vi må spørre oss om er godt nok i normalvær, er godt nok for framtida. Det er utenkelig at de som har ansvar for linjenettet skal ha stående mannskapsstyrker store nok til å kunne drive feilretting raskt nok i ekstreme situasjoner. Ekstremvær gjør det derfor nødvendig å bruke mer penger på å forebygge. For eksempel ved å rydde enda bredere gater for luftstrekk, eller rett og slett ved å legge en større del av distribusjonsnettet i bakken.

Når strømmen faller ut, vil samfunnskritiske funksjoner rulle og gå så nært normalt som mulig med egne reserveløsninger. For hver enkelt av oss, betyr forholdsvis korte strømbrudd at alt blir litt mer tungvint. Vi tåler noen mørke stunder, men i sum handler mange og lange strømbrudd om sårbarhet vi må forsøke å begrense.