Du ska få en dag i mårå …

- Skal det oppnås reell likestilling på alle felt, må det være full bevissthet rundt kjønnsbalanse i de fleste sammenhenger.

- Skal det oppnås reell likestilling på alle felt, må det være full bevissthet rundt kjønnsbalanse i de fleste sammenhenger. Foto:

Av
DEL

kommentar

Lillehammer videregående skoles såkalte «Wall of fame», hvor 27 tidligere elever framheves med tekst og bilde, har skapt engasjement. Det som i utgangspunktet var tenkt som en hyggelig greie, hvor målet er å inspirere dagens og framtidens elever, og samtidig hylle tidligere elever som har utmerket seg på ulike områder, har i stedet blitt en mild hodepine for skoleledelse og gallerikomité.

At det blir diskusjoner rundt hvem som fortjener en plass i et slikt galleri er naturlig. Men i denne sammenhengen har debatten for det meste handlet om noe langt viktigere: Likebehandling av menn og kvinner.

Som alltid når likestilling diskuteres, blir det temperatur. I denne debatten har noen ment at det er helt håpløst at kun fem av de 27 personene som løftes fram er kvinner. Mens andre, også kvinner, trekker på skuldrene og antyder at dette ikke er mye å henge seg opp i.

Personlig har jeg en viss forståelse for begge sider. Når det først lages et slikt galleri, hvor det skal legges vekt på å finne personer som kan være til inspirasjon til dagens unge, er det en feilvurdering av komiteen å ikke være mer opptatt av kjønnsbalansen. Som debatten har vist så finnes det mange kvinner å ta av, enten vi snakker «kjendiser» eller personer som har utmerket seg på sitt fagområde. Da holder ikke argumentet om at det fram til krigen kun gikk menn på skolen.

Skal det oppnås reell likestilling på alle felt, må det være full bevissthet rundt kjønnsbalanse i de fleste sammenhenger. Samtidig er ikke dette den viktigste likestillingssaken det er mulig å debattere og fokusere på. Likelønn, deltidsarbeid og antall kvinner i ledende stillinger er eksempler på temaer som jeg mye heller skulle sett et like stort engasjement rundt.

Om skolen i hele tatt bør ha et slikt galleri, har også vært diskutert. Kritikerne har ment at Lillehammer videregående skole gjennom dette prosjektet framhever at enkelte tidligere elever er «viktigere og bedre» enn andre.

Er det for eksempel viktigere at Erling Jevne var kjapp til å gå på ski enn at noen av hans medelever helt sikkert har endt opp med å gjøre en fantastisk jobb i helsevesenet? Eller at Anne-Cath. Vestly og hennes forfatterliv skal hylles, mens andre hun gikk på skolen med arbeidet som lærer, og utviklet barn og unge, gjennom et helt yrkesliv?

Om vi skulle tenkt slik hadde samfunnet blitt litt kjedeligere. Skulle vi ikke hatt statuer og byster av folk som har gjort noe bra på sitt felt, slik Lillehammer-elevene har gjort? Ikke delt ut stipender, medaljer og priser til idrettsutøvere og kulturpersonligheter? Så lenge det er bredde i personene som framheves, enten vi snakker kjønn, hudfarge, bakgrunn eller fagfelt, synes jeg det er en fin idé å vise fram noen av elevene som har gått på skolen.

Galleriet, som bærer det velklingende navnet «De gikk her før deg», skal utvides. Det er derfor fullt mulig å «rette oppatt æille feil i frå i går». Og debatten som har gått vil garantert bidra til å gjøre galleriet bedre. Allerede er det tatt inn flere kvinner i komiteen. Det er også spilt inn mange gode kandidater som komiteen kan vurdere.

Det er lov å tråkke feil, men én gang holder. Nå blir det nye ark og flere fargestifter. Etter første utvidelse av «De gikk her før deg» bør kjønnsbalansen være korrigert i riktig retning.

Tom Martin Kj. Hartviksen

Ansv. redaktør i GD

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags