Danmarks statsminister, Mette Fredriksen, har erklært at hun i år vil ta et storoppgjør med økende byråkrati og regelverk. Kompliserte lover skal skrotes og erstattes med enklere. Et viktig mål med dette er sjølsagt effektivisering, og flere hender til primæroppgavene (omsorg, undervisning).

En annen side ved dette er at mange lover og regler, fortolket bokstavelig, oppfattes som dumme og gjør at (vanlige) folk mister respekt både for politikere, som gir og bekrefter lover, og byråkratene som tviholder på firkantede fortolkninger. Mitt hovedpoeng er at folk ikke er dumme, og at politikere og offentlig ansatte må se forskjellen på hva som er vedtatt (som rett) og hva som er rimelig. Og hvis det ikke er samsvar mellom det som er vedtatt (som rett) og det folk flest opplever som rimelige, så kan det hende at det er vedtatte lover og regler som må endres, ikke folks sunne dømmekraft.

Tre eksempler: De fleste i distriktet er kjent med saken om utedoen i Øyerfjellet, hvor det lokale politiske flertallet fikk flere sjanser til å ta til fornuft. En grunneier hadde fått lov å sette opp et naust med overnattingsmuligheter, men ble nektet å sette opp en liten utedo for å gjøre sitt fornødne. Det måtte skje i friluft. Politikerne var opptatt av de enorme konsekvensene et positivt vedtak kunne få. Konsekvenser som var vanskelig å se for andre. Store delegasjoner var på befaring. En kostbar sak for kommunen, og svært vanskelig å selge inn som en rimelig løsning.

Sak 2: Nylig fortalte en sauebonde på Hadeland at etter at Lunner og Jevnaker gikk til Viken, og skilte lag med Gran (som fortsatt er i Innlandet), så ble det svært vanskelig å ta inn en vær fra nabokommunene for parring. Det ble så byråkratisk at han valgte en vær fra mye lenger unna. Mattilsynets representant forsvarte byråkratiet med at det var viktig med kontroller og strenge regler pga. av mulige smittsomme sjukdommer på sauen.

I de samme kommunene hadde bøndene før samarbeidet godt om dette. Det er liten grunn til å tro at regionreformen økte smittefaren. I tillegg påpekte bonden at sauen i utmark ikke respekterer nye fylkesgrenser, og at flokkene går sammen som før. Dette også uten at Mattilsynet reagerer.

Når det ikke er samsvar mellom sunn fornuft og regelutøvelse, behøver det ikke å være fornuften det er noe galt med.

Siste eksempel: Skjenkestoppen på restauranter. Det er lov å gå ut å spise middag, men det må ikke nytes alkohol. Mange har påpekt det meningsløse i dette, og helseministeren svarer med å påpeke at effekten av alkohol på evnen til å opprettholde nødvendig avstand er godt dokumentert. Dette skjønner mange når det gjelder nattklubber med rikelig alkoholkonsumering, men når det gjelder at restauranter f.eks. får lov å ha alkoholservering til 23.00, når de aller fleste kombinerer det med å spise, så blir dette meningsløst. Det er både en statistisk og en fornuftsmessig feilslutning.

Jeg skal ikke påberope meg å være noen restaurantløve, men jeg har da vært på noen restauranter i løpet av de siste åra, der alkohol var tillatt. Aldri har jeg registrert at noen har kommet nærmere bordet mitt i løpet av måltidet. De færreste mister kontrollen av et par glass rødvin.

Å tviholde på et slikt påbud som ikke kan begrunnes, undergraver regjeringens og ministerens autoritet. Vi har ikke gått ut i gatene og protestert mot koronapåbud i Norge enda, og en grunn er at påbudene stort sett har vært forståelige. Men skal vi være aktive på den dugnaden som fortsatt trengs, så må lederne lytte.

Foreløpig straffes regjeringa mest på meningsmålingene, men er den ikke mer lydhør, så kan det bli lavere terskel for sivil ulydighet også her. Mitt nyttårsønske er at vi inviteres til en nasjonal dugnad for å skrote lover og regler som inviterer til dumskap og ufornuft. Jeg tror mange har gode forslag.

Rolf Rønning, Lillehammer, professor emeritus ved Høgskolen i Innlandet