Noen er dristigere enn andre. Noen kvier seg aldri for tunge løft. Og noen har tilstrekkelig med erfaring til å vite hvordan man med samme kraft som tidligere kan løfte enda litt mer, slik Lesja skytterlag gjør når laget søker om å få arrangere Landsskytterstevnet i 2026.

De har gjort det før, og vet hva det innebærer. Lesja Skytterlag var vertskap for Landsskytterstevnet i 1985, 1995, 2005 og 2015. Et av landets største idrettsarrangementer er siden første gang i 1985 også utviklet til å bli stor TV-idrett. Det innebærer noen ekstra utfordringer for arrangørene, det gjør løftet litt tyngre, men det gjør også arrangementet viktigere for stevnets omgivelser. For Lesja og norddalen betyr det ekstra omsetning for varehandel og reiselivsbedrifter. For hele norddalen betyr det viktig eksponering overfor et stort TV-publikum.

Lesja har vært del av en 10-års syklus. To landsskytterstevner er avlyst som følge av smittesituasjonen, og Elverum ramlet ut i 2020 og 2021. Dette året står Bodø for tur. Det er ikke gitt at denne massemønstringen fortsatt skal gå på rundgang mellom så mange arrangører. Skyttervesenet har diskutert å redusere antall arrangørsteder, og dersom det skulle skje, må Lesja være forberedt på å kjempe. Hvis Østlandet får bare ett av for eksempel fem arrangørsteder, kan debatten fort handle om infrastruktur. Elverum har tilgang til Forsvarets infrastruktur. Lesja må i større grad klare seg alene. Dessuten vil trolig også Oppdal være med i en slik kamp. Det er ikke langt fra Lesja til Oppdal.

Lesja sine beste kort ligger det de har levert tidligere, og i sulten etter å gjøre det igjen. Forsvarets tilstedeværelse i norddalen er mindre i dag enn da Lesja var vertskap første gang i 1985, men båndene til det som Forsvaret fortsatt har i regionen, er sterke. Sivilsamfunnet i norddalen er opptatt av at disse båndene fortsatt skal være sterke, og det vil være merkelig dersom landsskytterstevnet i framtida skal være forbeholdt lokalsamfunn med store militære anlegg og forlegninger. Vi heier på Lesja i 2026!