Man skulle tro at i sommervarmen, når etterspørselen etter strøm i Norge er lav, så skulle man slippe vinterpriser. For tiden opplever vi ekstreme strømpriser på rundt to kroner/kWh i Sør-Norge, mens man i Midt-Norge betaler ned mot 15 øre/kWh.

Skyldes dette lite nedbør? De fleste av oss husker den tørkesommeren i 2018, da lå snittprisen i landet på 45 øre/kWh. På den tiden var ikke EUs tredje energipakke blitt en del av EØS-avtalen, og de to utenlandskablene var ennå ikke ferdigstilt.

De fleste opplever det som en veldig spesiell prioritering at strømkabler til utlandet, fra Sør-Norge, er blitt prioritert foran utbygging av et landsdekkende strømnett som sikrer norske arbeidsplasser, samt husholdninger, rimelig strøm – og som kan styrke Norges konkurransekraft.

Det at Norge er blitt en del av EUs energiunion, med tilslutning til reguleringsmyndigheten Acer, har gitt den effekt at kraftbørsene har løpt løpsk. Selv EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, erkjenner at kraftsystemet ikke fungerer.

Reguleringsmyndigheten ACER følger sitt mandat, og sørger for at strømmen styres og selges der man får høyest pris. Skal norske forbrukere få tilgang på egen strøm, som vi felles eier gjennom kommuner, fylker og stat, må vi betale minst like mye som det andre strømkjøpere tilbyr. At produksjonsprisen på vannkraft ligger på bare 10–12 øre/kWh, hjelper ingenting når EU-/ EØS-markedet bestemmer prisen.

Hva angår Norges tilgang på energiressurser, har Norge et uslåelige forhandlingskort til å kunne reforhandle kraftavtalene som Norge har med Tyskland og Storbritannia. Med EU-kommisjonens leder sine ord om at energimarkedet ikke virker, og med Senterpartiet i regjering, ligger alt til rette for at Norge kan legge ned veto mot innføring av EUs fjerde energipakke.

EU er for tiden avhengig av tilgang på mer gass. Olje- og energiminister Terje Aasland opplyste nylig EU at EU og Norge skal utvikle ny produksjon og levering av norsk gass til det europeiske markedet. Avtalen understreker «Norges og EUs felles interesse for å sikre ryddige og velfungerende markeder for gass og elektrisitet, og anerkjenne virkningene av høye energipriser på husholdninger og økonomien både i EU og Norge».

Her har Norge uslåelige forhandlingskort, og en unik mulighet til å kreve motytelser i forhandlingene. Eksempelvis som å kreve unntak fra EUs energiunion, der tilknytningen til ACER reverseres, og snikinnføring av EUs energipakke fire stanses.

Det er i Norges interesse å gjenvinne kontrollen og styringen over vårt eget strømmarked – og til å utjevne levekår over hele landet, slik regjeringa hevder at den vil i regjeringserklæringen.

Jørund Hassel, Lillehammer, Styremedlem Oppland Nei til EU