Det fylket trenger er en samferdselsreform. Men med konkurransevilkårene fastsatt i EØS-avtalen (EØS-loven) er sikkert ikke enkelt å få det til.

Forholdet er at etter at flere busselskaper og togselskaper skal konkurrere om de samme kundene – går det ut over både pris og tilbud. At togene har sluttet med behovsstopp på lokale stasjoner i Gudbrandsdalen, gjør ikke situasjonen akkurat enklere for mange reisende. Med denne politikken får vi et samferdselssystem som blir dyrt for samfunnet og kunder, antall avganger blir færre, og at rutetidene passer ikke alltid med behovene som kundene har.

Det beskrevne skaper dårlige forutsetninger for å møte verdens klimakrise – og den politiske oppfordringen om å benytte mer kollektivtransport for å spare miljøet.

At konkurransereglene er de samme ute i spredt befolkede regioner som i store byer – hvor det går busser, trikker og tog med 10-15-minutters intervaller – blir helt feil.

Forleden skulle jeg foreta en reise tur/retur fra Lillehammer til Otta. På fremreisen benyttet jeg buss tilhørende Innlandstrafikk AS, og betalte kr 84 kroner for en honnørbillett.

På tilbakereisen fra Otta til Lillehammer, ble alternativet å benytte VY ekspressbuss. Her kostet honnørbilletten koster kr 275 kroner (191 kroner dyrere enn på fremreisen).

Kroppsspråket til bussjåføren bar preg av å være noe ubekvemt når prisen på 275 kroner ble nevnt. Jeg spurte da hva prisen ville blitt om jeg hadde brukt en app. Det kunne i sjåføren ikke si eksakt der og da – men jeg fikk opplyst at den ville blitt betydelig billigere om man kjøpte på forhånd – via en app.

Det hører med til historien at for å få opplysninger om denne bussavgangen til VY, må kunden være digital for å kunne slå opp tidtabeller. På Otta stasjon var det ingen oppslått busstall for VY-bussene.

Offisielle tall viser at det er mer enn 600 000 ikke-digitale i Norge. Det vil si mer enn 10 % av befolkningen. En ikke-digital person er en som ikke har eller kan benytte smart telefon, nettbrett eller PC.

Dette fremstår ikke bare som diskriminerende, det er også et brudd på menneskerettigheter å ikke legge til rette for universelle ordninger som tilfredsstiller at alle borgere kan benytte de offentlige transporttilbudene.

Det åpenbart et behov for en samferdselsreform i en tid da bevisstheten rundt klimautfordringer øker.

Jørund Hassel, Lillehammer