Gå til sidens hovedinnhold

E6 og ettergivende politikere

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Planprosesser kan være langvarige og kanskje litt uoversiktlige. Så det vi politikere i hvert fall ikke kan være, er ettergivende og uten ryggrad. Ny E6 er en slik prosess.

Vi er nå i prosessen med å finne best mulig løsning for Lillehammer og E6. I en så omfattende og langdryg prosess kan det være krevende å følge med på hva som er sagt når og hvor, og av hvem. Fra LAp sin side hilser vi engasjement fra næringslivets aktører velkommen, og har forståelse for synspunktene. Men vi synes det har vært noe skiftende standpunkt igjennom prosessen.

Planprogrammet for arbeidet med kommunedelplan E6 Vingrom-Ensby vedtatt i 2014. Kommunedelplanen ble vedtatt i juni 2018. Denne overordnede planen setter rammen for framtidig reguleringsplan.

Da kommunedelplanen var på førstegangs høring i 2017 kom det inn 193 innspill. I kommunalt planarbeid må man forholde seg til at regionale myndigheter, slik som Statsforvalter, fylkeskommunen og Statens vegvesen har innsigelsesrett. Dersom de legger inn en innsigelse, kan ikke planen vedtas uten mekling. Blir det ikke løsning i meklingen, kan politikerne enten gi seg, eller planen går til regjeringa for avgjørelse.

Statlige og regionale myndigheter anbefalte alternativ vest for ny 4 felt E6 forbi Lillehammer i 2017. Dette var etter at regjering og storting hadde bestemt at fartsgrensen på nye motorveier, som dette er, skulle økes til 110 km/t. Det er ikke politikerne i Lillehammer som velger dette helt som vi selv vil, vi må faktisk forholde oss til høringer, innsigelser og vedtak fattet lagt utenfor kommunestyresalen i Lillehammer.

Kommunedelplanen har en rekke bestemmelser som skal følges opp i reguleringsplanen. Dette er bestemmelser som sier noe om hvilke løsninger man kan velge i reguleringen. For eksempel står det i bestemmelse 2.2. siste ledd «Dersom det innenfor arealet avsatt til halvkryss kan etableres ¾-kryss, bør denne løsningen velges.» Når Nye veier nå legger fram sitt forslag til reguleringsplan får vi se hva som er mulig.

Næringsforeningene nå er opptatt av at det skal bli færrest mulig rundkjøringer på dagens E6. Dersom man skal velge et ¾-kryss på ny E6 i Øyresvika, må det til en ny kryssløsning mellom dagens fylkesveg og dagens E6 like nord for dette nye E6 krysset, dette kan bli en rundkjøring. Altså et ¾-kryss kan føre til en ekstra rundkjøring på avlasta veg.

Når vi som folkevalgte nå skal jobbe videre med forslag til reguleringsplan for ny og eksisterende E6 ser vi på helhetlige løsninger, løsninger som ser strekningen i Lillehammer under ett. Velger vi ett kryss nord for Vingrom, sammen med ½ kryss i Øyresvika, blir dette i sum en løsning som er akseptabel. Samtidig slipper man et kryss for å koble på dagens lokalveg mellom Vingnes og Vingrom på avlastingsveg.

Lillehammer er en attraktiv by, og vi skal sikre at vi får en god veiløsning som ikke forringer byen vår. Vi må også sammen med næringslivet og andre på Lillehammers fortreffelighet, og sikre videre god utvikling av en spennende by med et levende bysentrum.

Politikerne i Lillehammer er nå midt oppi prosessen for å sikre best mulige veialternativer, men lang og krevende prosess gjør selvsagt noen som vi utålmodige, men vi vil det beste for Lillehammer. I juni sender vi planen på høring og håper på engasjement!

Kjellberg Merethe, gruppeleder Lillehammer Ap
Knut Arne Vassdokken, og leder planutvalget (Ap), Lillehammer