Det sa klima- og miljøminister Espen Barth-Eide (Ap) da den nyopprettede internasjonale naturavtalen sett i forhold til E6-utbyggingen gjennom Lågendeltaet, var blant temaene i Stortingets spørretime onsdag formiddag.

– Ikke viktig nok?

Det var stortingsrepresentant Birgit Oline Kjerstad (SV) som brakte spørsmålet på bane. Hun mente Naturavtalen var godt nytt, og at det er tatt initiativ og jobbes med en stortingsmelding som oppfølging Naturavtalen.

Imidlertid stilte hun seg skeptisk til at før stortingsmeldingen er på plass, skal store arealsaker avgjøres. Blant annet E6-utbyggingen mellom Mjøsbrua og Øyer, som altså berører Lågendeltaet.

Miljødirektoratet satte foten ned for dispensasjon fra verneforskriften samme dag som Naturavtalen var et faktum.

– Blekket på Naturavtalen i Montreal var knapt nok tørt før statsråden satte døra på gløtt i forbindelse med vernet i Lågendeltaet. Det ble opprettet som reservat i 1990. Vegmyndighetene har visst om vernet hele tida. Det er ikke bare å erstatte et verneområde. Er ikke Naturavtalen viktig nok til å stoppe slike prosjekt, og er ikke vernet et varig vern, ville Kjerstad vite.

– Ikke forskuttert

Statsråden svarte med å understreke at Naturavtalen er meget vellykket.

– Men det står ikke i Naturavtalen fra Montreal at man ikke kan bygge bru over Lågendeltaet. Det som står er at man skal ta mer hensyn til den samlede belastning på naturen i alt man gjør. Vi må bli flinkere i forbindelse med utbyggingsprosjekter av veger, hyttefelt ol.

Barth Eide sa videre at det er helt uaktuelt å oppheve Miljødirektoratets beslutning om ikke å gi dispensasjon fra verneforskriften for Lågendeltaet.

– Miljødirektoratet ga et spesifikt svar på et spesifikt spørsmål. Direktoratet sa videre at om man ønsker å gjøre endringer, må man se på verneforskriften. Problemet er at enhver endring av vegen (E6) berører verneforskriften. Den nåværende vegen går gjennom det samme vernede området. Vi ser på løsninger der naturen i sin helhet skal komme bedre ut enn i dag. Vi har ikke forskuttert hvilken løsning. Det å ikke å gjøre noen ting er heller ikke bra for natur og folk. Nå dundrer det lastebiler inn i deler av Lillehammer i større grad enn det det var tiltenkt. Det vi skal lande på er at naturen skal komme bedre ut samlet ut enn det det gjorde i det opprinnelige opplegget. Vi leter etter en løsning.

Klima- og miljøministeren opplyste for øvrig at han jobber med saken i samarbeid med samferdselsministeren.

Høy terskel

– Det er 3.200 vernetiltak i Norge i dag. Vi skal ta med oss prinsippet om at naturen skal komme bedre ut. Terskelen for å endre verneforskriften er veldig høy. Noen ganger kan samfunnsmessige tiltak komme i konflikt med det opprinnelige vernet. Da er det rom i loven for å gjøre justeringer i verneforskriften, sa Barth-Eide.

Kjerstad hevdet verneområdene i Norge er under stort press.

– Ofte taper naturen kampene i store prosjektene. Det er ikke bare Lågendeltaet som står i fare for å tape kampen. Naturavtalen må få konsekvenser for prosjektene. Disse arealene er ikke fornybare ressurser. Vil regjeringen sette naturødeleggende motorveg-prosjekter på pause, spurte Kjerstad.

Bath Eide svarte at regjeringen skal prioritere infrastrukturen i større grad slik den er langs de eksisterende traseene, og ikke som forrige regjering som bygde ut en rekke nye firefelts motorveger for å kunne innføre 110 km/t fartsgrenser.

– Dette er et skifte i samferdselspolitikken i tråd med Naturavtalen. Det står i Naturavtalen at man skal ta mer hensyn, ikke at det ikke skal bygges noe sted. Hvilket er mer gunstig for finansene, og mer gunstig for naturregnskapet.

Statsråden svarte også bekreftende på at de vil ta initiativ til å gjennomføre tiltak i gamle planer som ikke er realisert for å begrense veg- og hytteutbygging i framtida.

Hurdalsplattformen

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) ville ha svar på om regjeringens håndtering av Lågendeltaet harmonerer med programerklæringen i Hurdalsplattformen om klima, miljø og natur.

– I Lågendeltaet snakker vi om naturvern, som vi tar på største alvor, sa Barth Eide som gjentok at loven gir rom for å gjøre justeringer.