Jørund Hassel presenterer bl.a. dette spørsmålet i GD 22. juni: I hvilken grad skal demokrati være effektivt?

Å finne svar blir vanskelig dersom man ikke har en definisjon hva effektivitet er. I dette tilfelle er det antall representanter i kommunestyrer som diskuteres. Fordelen med at et høyt antall gir stor kontaktflate mot publikum er åpenbar, men det høyner i begrenset grad styrets effektivitet.

Dersom kommunen har god økonomi, kan den flotte seg med et tallrikt styre. Jeg har ikke oppfattet at Lillehammer har en økonomi som gir bærekraftig utvikling. I min kontakt med medborgere oppfatter jeg ingen forståelse for kommunens skatte- og avgiftssystem. Avgiftene kan økes til et nivå hvor det rakner for folk med svak økonomi. Avgiftsnivået er heller gjenstand for nedtrapping enn ytterligere oppjustering som inntektskilde.

Kommunen er en bedrift, og uansett styreform er det økonomiske resultat en målestokk for effektivitet. En synliggjøring av hva man får igjen for investeringer.

Det er gjennomført forskning på samsvar mellom antall hoder i staben og effektivitet. Resultat ble at flere hoder ga øket effektivitet. Inntil et visst punkt. Fortsatt økning av staben førte til utflating, endog reduksjon, av effektiviteten. Det er vel flere årsaker til det. En er at medlemmene utvikler uproduktivt arbeid for hverandre. En annen er at beslutningsprosessen blir ressurskrevende og langvarig før man kommer fram til et dårlig kompromiss.

Ett er sikkert. Lillehammer vil igjen stå foran en situasjon hvor pluss erstattes av minus og at det ikke finnes andre muligheter enn å redusere driftsbudsjettet. Herav lønnsutgifter. Hittil har det skjedd mest ved reduksjon av stillinger for dem som fysisk skal utføre kommunens plikter overfor innbyggerne.

Jeg har inntrykk av at offentlige etater beviser en av Parkinsons lover. Det opprettes nye lederstillinger som i sin tur krever nestledere, assistenter og assistenters assistenter. Det er store penger å spare på å reversere den utviklingen.

Helge Rud, Lillehammer