Aktuelt
Nobelprisvinner Sigrid Undset ønsket ikke et gravsted for sin datter Maren Charlotte (Mosse) og seg selv i sin hjemby Lillehammer.
Kontakten med sogneprest Thomas Hauge på Brøttum var det som førte vegen opp til kirkegården i Mesnali der et kapell ble bygd ferdig i 1933, snaue seks år før Undsets datter døde, 12. januar 1939.
Tordis Ørjasæter skriver i sin biografi «Menneskenes hjerter» om hvordan Undset og sønnen Hans dagen etter at Mosse døde dro «til Mesnalia for å velge gravsted på kirkegården. Sigrid Undset ville at datteren skulle begraves der oppe, og hun bestilte samtidig dobbelt gravsted, så var det klart for henne selv når den tid kom.»
27. april 1940 falt sønnen Anders Castus Undset Svarstad (27) i trefningene ved Segalstad Bru. Han ble gravlagt på samme gravsted som sin søster. Dermed måtte gravstedet utvides da Sigrid Undset selv skulle gravlegges etter at hun døde 10. juni 1949.
Dette kulturhistoriske minnesmerket er et lite påaktet og profilert sted i Ringsaker. Kanskje er det likevel ikke for sent å gjøre noe mer for å minne om at Sigrid Undset, med sin beskjedenhet, søkte ut av Lillehammers favn ved å velge seg den stille og vakre kirkegården i Mesnali. Et sted å søke til i stillhet og ro. Med naturens rammer, slik forfatteren var opptatt av.
Ordfører Anita Ihle Steen sier Ringsaker kommune selvsagt kjenner til gravstedet, men at det ikke er planer om å gjøre noe mer ut av situasjonen.
Sogneprest Thomas Hauge var prest i Sel før han med sin familie kom til Brøttum i 1925. Der var han i tjeneste helt fram til 1953, til etter at også Sigrid Undset selv var stedt til hvile.
Undset var for lengst blitt katolikk før hun første gang møtte Hauge. Etter flere års «forberedelser», slik det også går fram av egne tekster, ble Undset tatt opp som katolikk 1.11.1924.
Hvorfor møtte Undset sogneprest Hauge? Hvorfor ble han en viktigere person å ha kontakt med enn prestene i Lillehammer? Hun fortalte om turer forbi Mesnali, et område med natur og stillhet hun likte.
Sogneprest Erling Olsen var i tjeneste på Brøttum fra 1977 til 2000. Samtaler jeg har hatt med Olsen kan peke i retning av at Undset hadde et noe anstrengt forhold til presteskapet i Lillehammer. Hun søkte utenfor byens grenser.
Gunnar Mæhlum på Brøttum er barnebarn av Thomas Hauge. Sammen med søskenbarn tegner Mæhlum et minne om at Sigrid Undset omtalte Hauge som «en ordentlig prest», en prest til å stole på og til å føre samtaler med.
Kirkegården i Mesnali ble innviet i desember 1928. Noen år senere, 13.9.1933, sto kapellet i Mesnali ferdig. Kapellet (kirkestatus i 1978) og kirkegården var del av Brøttum sokn og dermed Hauges ansvar.
Dialogen Sigrid Undset hadde med Brøttums-prest Hauge var åpenbart god. Da Mosse i en alder av litt over 23 år døde på Bjerkebæk var det klart at hennes gravsted skulle få bli i Mesnali, slik Ørjasæter har beskrevet.
Ifølge sogneprest Erling Olsen møtte Sigrid Undset forståelse hos Thomas Hauge i forberedelsene til begravelsen i Mesnali. Kirkebøkene i Ringsaker gir ikke skriftlig dokumentasjon på avtaler som ble gjort. Men Sigrid Undset fikk grønt lys til å gjennomføre en begravelse etter katolsk liturgi. Sogneprest Thomas Hauge var også selv til stede i begravelsen.
3. september 1939 ble St. Torfinn kirke i Hamar innviet som kirke, 15 år etter at kapellet ble etablert. Da Sigrid Undset 10. juni 1949 døde i Lillehammer ble den katolske begravelsen holdt i denne kirken, 15. juni, som en Rekviemmesse.
Etter begravelsen i Hamar ble Undsets båre kjørt til Mesnali kirkegård der hun ble stedt til hvile ved siden av sin datter og sin sønn. Beskrevet slik av Dagens Nyheters reporter: «Sigrid Undset vilar i kvåll i norsk jord, med sina två doda barn vid sin sida och Norges djupgrona skogsåsar som hedersvakt.»
Gravstedet er markert med gravkors der inskripsjonen på Undset sitt gravsted har teksten «Ti, se jeg er Herrens tjenerinne».