Lillehammer kan få Innlandets største senter for demensomsorg. Kommunen har stanset det planlagte salget av tidligere Ekrom skole og tomta på om lag 15 dekar. En av strategene i å tenke i nye baner i Lillehammer er Aps Geir Bjørke, leder av Utvalget for helse og velferd.

Arbeiderpartiet er ikke ferdig med sitt programarbeid for perioden 2023–27. Men når forslaget legges fram 20. oktober vil det overraske om ikke komiteens leder, gruppeleder Merethe Kjellberg, har med en invitasjon til det som omtales som «ideelle, private aktører» om å bidra til milliardsatsing i Lillehammers kommende demensomsorg.

Denne linjeskiftet i synet på hvem som skal stå for slike tilbud er ingen enkel operasjon. Men tenkningen vil etter hvert utfordre mange kommuner.

Presset av investeringsbehov vil Statsforvalteren stå parat til å nekte flere kommuner å ta opp nye milliarder i lån. Slike penger skal betales tilbake. Lillehammer kjenner alt i dag på tyngende forpliktelser.

Ordfører Ingunn Trosholmen bekrefter at hun er åpen for å tenke som Geir Bjørke. Debatten er ikke enkel. I hennes parti er det mange som mener at skole og velferd er soleklare offentlige oppgaver. Private skal ikke tjene penger på å løse slike fellesoppgaver, blir det gjerne hevdet.

Lillehammer har ikke ressurser til å løse alle utfordringer, slik kommunen ønsker. Utbyggingen i Søre Ål går for fullt med flere boenheter, flere skolebarn i sikte, parallelt med Aps løfte om å gjøre noe med situasjonen for Søre Ål skole.

Utfallet er gitt: I Søre Ål vil Lillehammer måtte bygge en ny skole. Prislappen vil være flere hundre millioner kroner. I offentlig, kommunal regi. Noe annet vil være utenkelig for dagens lederskap.

Følgelig presser Bjørkes «non-profit-strategi» seg fram. Mens private selskap tjener penger på barnehagedrift, og med det løser en viktig samfunnsoppgave, framstår det som umulig å bruke samme tenkning i eldreomsorgen.

Hvem kan hoste opp minst en milliard kroner for å bygge Ekrom Carpe Diem, en parallell til Carpe Diem Demenslandsby i Bærum?

Svaret på dette er ikke enkelt. Annet enn at her vil det både ideologisk, samfunnsmessig, økonomisk og praktisk være avgjørende å utvikle «en tredje veg» i vår måte å løse framtidsoppgaver på.

LHL-sykehuset på Gardermoen representerer en kjempesatsing der investorer ikke har egne «sugerør» ned i offentlige pengebinger. Avgjort støttet også av Arbeiderpartiet.

Samvirkeforetak i landbruket, fiskerier, boligbygging og handel har også ved seg fellesskapsfokus der ingen enkeltmiljøer skal berike seg fra offentlige kasser.

Bjørke, Trosholmen og Ap i Lillehammer vil følgelig kunne invitere til spennende politiske debatter framfor neste års kommunevalg i Lillehammer. Da vil Ap måtte konkretisere sin tenkning, slik også Høyre må gjøre.

Da både Bjørke og Høyres Bjørgulv Noraberg tangerte temaet i utvalgsmøtet like før påske var prosessen i gang med å stoppe salget av Ekrom. Nå vil debatten bli mer konkret.

Helsehuset i Lillehammer er landets nest største i sitt slag. Det bør ikke bli større. Det vil dessuten bli uhyre kostbart å rehabilitere. Og Lillehammer trenger flere plasser enn hva det er mulig å få til på denne plassen.

Kommunen har klare anslag for hvordan behovet for nye plasser vil øke. Dette vil det bli gjort mer rede for i Senioruka som åpnes mandag 3. oktober i Kulturhuset Banken.

En rekke ressurspersoner, både knyttet til Lillehammer kommune og ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer, kjenner godt til Carpe Diem Demenslandsby i Bærum. Trekk alle fram, la fagfolk fortelle om behovene som kan ivaretas med nye løsninger.

For lokale partier og lokale kandidater er det krevende utfordringer som skal håndteres. Kan disse utvikles samtidig som tradisjonell kommunal sektor brytes mot nye måter å løse fellesskapsoppgaver på, blir kommunal sektor ytterligere utfordret. Det behøver ikke være galt.

Hallvard Grotli

  • Tidligere politisk redaktør i GD, Hallvard Grotli, gikk av med pensjon sommeren 2020.

  • Grotli skal, på oppdrag for GD, bidra med kommentarer.