Det er politikernes oppgave å tilrettelegge for et samfunn for «alle». I dette bildet virker det som at mange av dagens politikere glemt de eldre? Det samme gjelder samfunnsaktører som banker, transportsektoren, medier, og andre som yter tjenester som eldre er avhengige av.


Utviklingen drives frem med digitale løsninger - og nye teknologiske løsninger i ekspressfart – en verden som mange eldre ikke har verken evner eller mulighet til å følge med på. Det handler om at evnen til å lære nye ting/ omstille seg avtar jo eldre man blir, korttidshukommelsen endres (vanskelig å huske innloggingsmetoder, passord o.l), små skrifttyper blir vanskelig å lese når synet avtar osv.


I dag regner man med at rundt 400 000 nordmenn ikke har tilgang til internett engang. Mellom 3-350 000 personer regner man med at har PC og internettilgang, men er avhengig av hjelp fra andre for å kunne bruke det. Disse gruppene utgjør tilsammen omtrent ca 1/5 av de stemmeberettigede i Norge.


Programvarer, påloggingsrutiner, og visuelle brukersider endres i raskt tempo. Ofte krever det programoppdateringer. Mange, som har angst for å gjøre feil, eller vansker for å lære seg nye rutiner, faller dermed av som videre brukere.


Det digitale samfunnet gjør dermed livet vanskeligere for mange eldre. Det gjelder i forhold som bruk av mobiltelefoner og apper, billettbestilling til kulturelle aktiviteter og reiser, tilgang til sosiale medier, ruteopplysninger, post- og banktjenester (betalingstjenester), NAV-tjenester, kommunale tjenester, trygghetsalarmer, utstyr til fjernsyn/ bredbånd/ kanalvalg, og annen elektronikk.


Dette er en utfordring politikere må ta på alvor. Samfunnet kan ikke akseptere et utenforskap enten det gjelder eldre, fattige som ikke ser seg i stand til være på digitale løsninger, folk som føler seg overvåket på nett og derav ikke vil være der, frykt for å bli hacket, har lese- og skrivevansker osv.


Regjeringen har lagt frem kvalitetsreformen «Leve hele livet». I de fire kommende årene blir det en viktig oppgave for politikere og eldreråd at kategorien «eldre og digitale løsninger» kommer på dagsorden. Politikere må legge til rette for alternative løsninger for dem som ikke er på digitale plattformer, eller er avhengig av hjelp fra andre for å benytte slike hjelpemidler. Et utenforskap er uakseptabelt i et demokratisk samfunn.


Mange kommunestyrer er i dag underrepresentert av eldre og politikere som taler de eldre sin sak. Det kan velgere gjøre noe med den 09 september 2019.

Jørund Hassel, listekandidat Lillehammer Ap