Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Eldreomsorgen er mange kommuners største hodepine. De eldre blir flere, og hjelpebehovet øker. Til tross for at flere skal klare seg lenger hjemme, koster det. Gapet mellom behovet og hva kommuner faktisk har penger til, er skremmende stort.
For å videreføre dagens tilbud må Lillehammer kommune i 2031 få 140 nye plasser med heldøgnsomsorg. 90 prosent av budsjettet innen helse og velferd er lønn til de ansatte.
Pengepotten er bunnskrapt. I 2021 har helse- og velferdssektoren i Lillehammer brukt 30 millioner kroner for mye. Sektoren slipper derfor å kutte ytterligere fire prosent, som alle andre sektorer har fått beskjed om.
Det er en mager trøst. Utfordringene kommer til å fortsette. Distriktskommuner som allerede har mange eldre, vil også få flest eldre i tida som kommer fordi de unge trekker mot byene. Eldres tilbud kan komme til å variere mye mellom by og distrikt.
Den nye regjeringen må gi innbyggerne færre grunner til å grue seg til alderdommen
Det hjelper ikke at utdanningsnivået generelt også er høyest i byene. Statistikken viser at utdanningsnivå påvirker folks helse. Distriktskommuner, hvor utdanningsnivået er lavere, går derfor en ekstra tøff framtid i møte.
En ny regjering som ønsker å satse på distriktene må være seg bevisst forskjellene. Kommunene har allerede behov for større økonomiske rammer. Dette er ekstra viktig for distriktskommuner som også er nødt til å satse på barn og unge.
Vi forventer at Ap og Sp gir kommunene en bedre økonomisk ramme i den nye regjeringens prioriterte liste over endringer i statsbudsjettet. Samtidig er det viktig med flere faste stillinger. Det må bli mer attraktivt å gi eldre den hjelpen de trenger.
Må spare millioner: Dette er Lillehammers nye kuttplan
