Innlandet fylkeskommune står pent på rekken av fylkeskommuner som ber om flere oppgaver og mer ansvar. Vi er foreløpig langt unna å kunne slå fast at regionreformen ble en styrking av det regionale, folkevalgte nivået. Til det har fylkene fått for lite ansvar, samtidig som de også lider under betydelig underfinansiering. Fylkespolitikerne kan ikke ta hånd om flere oppgaver uten at staten også sender over mer penger.

Når nye riksveger bygges, arver gjerne fylkene de gamle. Innlandet fylkeskommune eier nå nesten 7000 kilometer med veg. Ikke noe annet fylke er i nærheten av å ha så mange kilometer med veg.

Vi får stadig meldinger om veger i oppløsning, og den fylkeskommunale fortvilelsen over et gigantisk etterslep når det gjelder vedlikehold, er lett å se. Ressursene strekker ikke til.

Det er derfor lett å forstå fylkespolitikere som nå frykter å arve nye kilometer med gamle riksveger, etter hvert som det bygges ny E6. Det er ingen automatikk at det følger penger med, og det er heller ikke slik at inntektssystemet sikrer fylkene inntekter etter hvor mange kilometer med veg som skal skjøttes.

Omklassifisering av veg, det vil si at veger får nye eiere, er en del av dynamikken i forholdet mellom tre forvaltningsnivåer, men også mellom kommuner og privatpersoner. Det er en del av et større spill som handler om både ansvar og økonomi. Det er sjelden grunn til å feire at kostnader ved vegdrift går ned når en riksveg blir fylkesveg, eller når en fylkesveg blir kommunal. Med slike kostnadskutt følger gjerne også redusert vedlikehold og dårligere veg.

Nå har fylkeskommunen fått 6,5 millioner kroner fra Norges forskningsråd for å se på hvordan tilstanden til en veg kan kartlegges via kameraer som er montert på bussene. Da mangler det bare penger til å gjøre noe med elendigheten som kartlegges.

Fylkeskommunen kan få ansvar for mer veg: – Konsekvensen blir redusert vedlikehold

Frykter for liv og helse: Forlanger tryggere veg for små og store