Norges mest fornøyde elever går på folkehøgskole, og dem har blitt flere av de siste årene. Med Venstre ved makten har hele seks nye folkehøgskoler kommet til, over hele landet. Neste år er det satt av penger til to til. Det betyr en forskjell for alle unge som trenger et modningsår. Framover må folkehøgskolene også få lov til å fornye seg

Folkehøgskolene byr på et unikt sosialt fellesskap, hvor du får anledning til å bli bedre kjent med deg selv, fordype deg i dine interesser og få nye venner for livet - fra hele landet. Kanskje har det blitt spesielt tydelig i et «koronaår» der folkehøgskoleelevene har kunnet gå på skole og være sammen med sine medelever omtrent som vanlig. Skolene der elevene bor på internat har mange steder vært egne kohorter, og viktige sosiale bobler.

Det er altså dette vekståret som gjør elevene mest fornøyde, viser en undersøkelse fra analysebyrået EPSI. Og folkehøgskolene spiller en stadig større rolle for unge mennesker. Søknadstallene fortsetter å øke. I et normalår går nesten 8.000 elever på folkehøgskole. Hver tiende elev som går ut av videregående velger dette før hun skal videre i livet.

Venstre tar ungdom, deres valg og deres framtid på alvor. Siden 2014 har vi sørget for at hele seks nye folkehøgskoler har kommet til; fra Svalbard i nord til Mandal i sør. Vi tre – Guri, Trine og Iselin - har sittet i utdanningskomitéen på stortinget og på utdanningsministerposter i regjering, og har vært med på å forhandle disse skolene inn i statsbudsjetter og budsjettenigheter, i tur og orden.

For noen uker siden la vi fram vårt siste forslag til budsjett før regjeringsskiftet. Her har vi satt av penger til to nye skoler: Stavanger Urban og Øyrekka på Frøya. Dette er nye måter å tenke folkehøgskole på, én i byen og én ved havet, men med grønn omstilling og bærekraft i sentrum. Hva vil skje med skoleslaget nå? Sist de rødgrønne styrte, ble én ny folkehøgskole opprettet - på åtte år.

Folkehøgskolebevegelsen har vært en grunnstein i vår demokratiske utvikling her i Skandinavia. Alt i 1864 ble Norges første folkehøgskole, Sagatun, stiftet på Hamar. Og selv om nye kommer til og formatene fornyes, er verdiene og grunnplanken den samme: Folkehøgskolen har en fri og uavhengig plass i utdanningssystemet, som en eksamensfri skole som skal fremme allmenndanning og utvikle hele mennesket.

Dette er viktig å ta vare på og å videreutvikle. Derfor har Venstre i regjering satt ned et utvalg som skal se på hele folkehøgskolefeltet. Det vil blant annet se på hva samfunnsoppdraget til folkehøgskolene skal være, og hvilke rammevilkår som må være på plass for å kunne gi elevene et best mulig tilbud. Venstres gruppe på Stortinget ser fram til å følge opp utvalgets arbeid når det er klart.

Venstre har prioritert folkehøgskolene, hvert år. Vi kommer til å fortsette å kjempe for skoleslaget. Samtidig ser vi fram til at det nå skal jobbes med hvilken plass folkehøgskolene skal ha i framtida. Mye skal vi ta med oss, men vi må også gjøre endringer som trengs for at folkehøgskolene fortsatt skal være relevante for elevene som skal begynne der i årene som kommer.

Mange forteller at de er slitne etter 13 års skolegang, og trenger et pusterom for å gjøre noe helt annet. De trenger å finne inspirasjon og motivasjon for veien videre i livet. Og det er ikke vanskelig å se hvordan et slikt år er med på å gi elevene en god start videre i livet. Noen kaller det et hvileår. Vi kaller det et modningsår.

Guri Melby, Venstre-leder og tidligere kunnskapsminister
Trine Skei Grande, tidligere Venstre-leder og kunnskapsminister
Iselin Nybø, tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister