Elitedyrking med konsekvenser

ELITETENKNING: Fysisk arbeid som renhold, bilmekanikere, fiske, landbruk og håndverk er blitt noe mindreverdig, skriver Noralv Veggeland. Han advarer mot læring med for mye abstrakt teori i den «solbergske elitedyrkingen».Ill.foto:  Scanpix

ELITETENKNING: Fysisk arbeid som renhold, bilmekanikere, fiske, landbruk og håndverk er blitt noe mindreverdig, skriver Noralv Veggeland. Han advarer mot læring med for mye abstrakt teori i den «solbergske elitedyrkingen».Ill.foto: Scanpix

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

AKTUELT 
Som voksne må vi konkurrere om for eksempel jobber, arbeid eller lignende. Karakter teller. Men i hverdagen slipper vi i mange yrker å bli direkte sammenlignet med hverandre. Er jeg for eksempel bedre eller dårligere enn inspektøren eller læreren på naboskolen?

Det vet vi heldigvis ikke for det kan ikke måles! Men lærerhøyskolene krever målet 4 i matematikk for opptak. Sykepleiehøyskolene krever 3.

Universitetet i Oslo (UiO) oppretter egne klasser på 20 personer for de studentene i toppsjiktet på karakterskalaen. Elitekurs kalles de med oppstart denne høsten, men langt flere vil komme etter hvert, lover rektor ved UiO som har styret bak seg. Eneste Senterpartiet og SV er motstandere.

Budsjetter omprioriteres med Regjeringens velsignelse. Dette vil spre seg som fenomen til alle universitet og høyskoler. «De andre» mindre flinke ut fra karakterer og med mindre økonomiske ressurser, vil bli nedprioritert og bli b og c-lag. Kanskje derfor det tøvete forslaget om å kalle Innlandshøyskolen/universitet Bjørnstjerne Bjørnson Universitetet. Påføre retorisk et A-stempel.

Også grunnskolen preges av dette. Elevene måles og testes på sammenlignbare skalaer i alle fag, og sammenlignes med tilsvarende utenlandske resultater og i Norge mellom skoler. Vi har fått fritt skolevalg hvor de høyest rangerte naturligvis velges (av foreldrene) De får altså sammenlignbare resultater mer eller mindre hele tiden.

Dette kommer både fra karakterer som elevene får fra og med 8. trinn, gjennom standardiserte prøver som kartleggingsprøver og nasjonale prøver, og gjennom prøver som lærerne frivillig lager og gjennomfører. Barn i Norge begynner som 6-åringer i skolen for tidlig kunnskapstilegnelse, i stedet for læring ved lek.

En altfor stor andel hopper av den instrumentale skolegangen når de når den videregående skolen, viser all statistikk. Ikke minst rammes Innlandet. Frafallet av elever i videregående skole, ungdommen fra 16-19 år, er kritisk høy i Norge.

Mer yrkesrettet fag, flere lærlingeplasser og mindre teori er i flere år sett på som løsningen av de fleste politiske partiene både til høyre og venstre. Men hvorfor disse dagene med teori overhodet?

Det skremmer mange til å slutte. For noe underlig er skjedd. Det er abstrakt teori som beholdes, bare i noe mindre omfang enn i de allmennfaglige retningene. Også det som kalles teori må bli praktisk.

Men når abstrakt teori beholdes har det igjen noe med elitetenkningen til myndighetene å gjøre. Fysisk arbeid som renhold, bilmekanikere, fiske, landbruk og håndverk er blitt noe mindreverdig.

Nei, heller elitekurs på universitetene som gir internasjonal anerkjennelse og kan måles og karaktersettes. Men legitimiteten til den solbergske elitedyrkingen svekkes.

Politiske meningsmålinger over tid viser dette tydelig nå foran kommunevalget. Folk i Nord Norge reagerer kanskje mest tydelig og gir uttrykk for det.

Vendingen mot Senterpartiet av et voksende antall velgere peker på et opprør mot elitedyrking og følgelig sentralisering på alle samfunnsområder.

Noralv Veggeland, prof. off. politikk, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken