Til høsten er Ann Kristin Melby-Lisbakken lærling innen boring og sprengning, og Emma Steinstad i sikring av fjell. Unge jenter, langt hjemmefra. Ukependlere under utdanning, og kanskje ukependlere gjennom store deler av et langt, ventende yrkesliv. Ungdommer med lyst på arbeidslivet, tilsynelatende frie for den usikkerhet og tvil som preger så mange jevnaldrende.

De vil bokstavelig talt bygge landet, Emma og Ann Kristin. Og de er så smått i gang. De er elever ved Solør videregående skole, som med adresse Våler på Braskereidfoss driver et opplæringstilbud så populært at nåløyet for å få plass er trangere enn de fleste andre nåløyer i skoletilbudet til Innlandet fylkeskommune.

Les også

Lærlingene skal bygge ny E6: – Her er mange født inn i gravemaskina

Samme sted forbereder 17-åringen Gudmund Haugen fra Skåbu seg til NM for lærlinger i anleggsmaskinførerfaget. Han gleder seg over en skole med høyt faglig nivå, flinke lærere, mye utstyr og et svært godt miljø. Han står foreløpig uten lærekontrakt, og vet følgelig heller ikke hvor ferden går når han går ut skoledøra i Våler. Han er likevel forberedt. Han utdanner seg for fortsatt å kunne bo i bygda der han vokste opp, og å leve arbeidslivet på brakka, helt andre steder. Og han vet at det ganske sikkert ordner seg. På utsida venter entreprenører som vet de må ta sin del av opplæringsansvaret, og offentlige byggherrer som stiller krav om nettopp dette. Han er brikke i et forbilledlig samspill mellom aktører. Han vet at han blir en vi har bruk for.

Innlandet er på på full fart inn i en debatt som kan ende med store omkalfatringer i skolesystemet. Denne debatten ser ut til å starte slik den forrige sluttet; vi er i ferd med å gå på hodet inn i noen runder som mest av alt handler om avstander.

«Vi er opptatt av at elevene i Innlandet fortsatt skal ha en nærskole, at de ikke tvinges til å måtte flytte på hybel og at reisetiden til og fra skolen ikke blir uforholdsmessig lang.» Dette skriver listetoppene i Rødt i et debattinnlegg i GD, som helt sikkert kunne vært signert av mange andre.

Hvilke elever er det de er bekymret for? Motiverte ungdommer har søkt seg til utdanningstilbud et stykke hjemmefra til alle tider, og det går dem vel. Hva slags alternativ mener de ville vært bedre for Emma, Anne Kristin og de andre som reiser til Våler og lever på hybel hele uka?

Det er langt til Våler, enten 17-åringen reiser fra Biristrand, Skåbu eller Sel. Heller ikke det bekymrer ungdommene som får drive med det de har aller mest lyst til.

Skoledebatten i Innlandet handler ikke om «å tvinge elever til å flytte på hybel», men om å lage attraktive opplæringstilbud som samsvarer med dagens og morgendagens arbeidskraftbehov, og om å bygge et slikt utdanningstilbud inn i riktige rammer.

Usikre tenåringer, enstelige tenåringsfordlre og bevaringsfokuserte politikere kan starte sitt engasjement i skoledebatten med å snakke med morgendagens anleggsarbeidere.