Som leder for offentlige utbyggingsprosjekt som Mjøsbrua, Rena leir, Vikingskipet og Ørlandet flyplass vet jeg at slike prosjekter har ringvirkninger. Dette gir beslutningstakere et ansvar for å tenke helhetlig og langsiktig. Erfaringen min omfatter også styreverv for Helse Sør-Øst.

Kompromisset "Ved Mjøsbrua" var det eneste stedet Hedmark og Oppland kunne enes om da planen var ett sykehus.

Så kom oppsplitting til mjøssykehuset pluss ett akuttsykehus og ett for planlagte operasjoner. Status er et knappest mulig flertallsvedtak i HSØ-styret om plassering i Moelv. Et gammelt kompromiss som tidlig kanskje var riktig som enesykehus, men som med de andre vedtakene med oppsplitting har overlevd seg selv og som ikke er automatisk riktig.

I konseptfasen utredes mjøssykehuset og 0+ etter vedtak og Hurdalsplattformen. Der heter det at 0+ skal utredes fullt ut som et reelt alternativ med mulighet for trinnvis utvikling. Det skjer ikke.

I beregningene er bare effektivisering fra byggeinvesteringene tatt med. For mjøssykehuset vil det skje i stor grad, mens 0+ får lite effekt av dette. 0+ må for eksempel få en naturlig og nødvendig videre driftseffektivisering og dimensjonering for Gjøvik/Lillehammer slik det har skjedd for Elverum/Hamar.

På grunn av dramatisk kostnadsutvikling kan et stort mjøssykehus bli for kostbart. En mulighet kan da bli å beholde mer på de andre sykehusene. Det må eventuelt tas med i steg 1. Et barbert mjøssykehus og mye/noe drift alle steder må være det dårligste av alle alternativer.

Beregningene forutsetter at rekrutteringen til mjøssykehuset blir lettere enn 0+. Den reviderte samfunnsanalysen konkluderer med det motsatte. Dette og andre nødvendige forhold må justeres. For eksempel må mjøssykehuset få en realistisk vurdering om dette i det hele tatt lar seg løse, samt få påplusset kostbare tillegg for innleie.

Helseforetaket i Innlandet står for mye av utredningene med forutsetninger. Med en ledelse i Innlandet som synes å ha bestemt seg for mjøssykehuset for lenge siden, er ikke dette tillitvekkende.

Arbeidet skulle ha en åpen prosess. Det er viktig for å skape tillit. Da forventer vi at dokumentene for styringsgruppemøtene blir lagt ut før møtene, slik som for styremøtene, og ikke etterpå, slik det er nå. En åpenhet om kvalitetssikringen må følge samme prinsipp.

I henhold til den justerte samfunnsanalysen er de største betenkelighetene med mjøssykehuset rekruttering og utviklingen for byene, og derved hele Innlandet. Rekruttering vil bli mye verre i framtida. Innlandet med landets eldste befolkningsandel vil langt fra ha befolkningsgrunnlag for å fylle alle stillingene i helsesektoren. Det gjelder blant annet 33500 ansatte i nordenden av Mjøsa. Innlandet må få tilførsel av alle slags helsearbeidere blant annet fra de sentrale delene av Østlandet, og vi må være en region som tiltrekker oss nye innbyggere.

Dårlig rekruttering gir redusert pasientsikkerhet. Og vi kan ikke bruke 10-20 milliarder på et mjøssykehus som i tillegg har negativ virkning på utviklingen av byene, og derved hele Innlandet.

0+-alternativet har også sine utfordringer. Men med de nødvendige justeringer i avslutningsfasen av utredningsarbeidet og vektlegging av det viktigste, vil det danne et godt grunnlag for beslutning .

Et annet interessant poeng med 0+ på Sanderud er muligheten som kommer for en riktig samordning av somatisk og psykisk helsetjeneste.

Administrasjon, medlemmer av styringsgruppe og styrer: Sørg for en tilstrekkelig reell utredning i steg 1, slik at det blir et godt nok grunnlag for å velge det riktige alternativet på kort og lang sikt!

Olaf Dobloug, Hamar, tidligere styremedlem i Helse Sør-Øst