«Det er lettere å rive ned enn å bygge opp» står det med stor skrift på veggen ved branntomta med adresse Storgata 81 i Lillehammer.

Vi er alle blitt 5 år eldre siden brannen natt til 22. januar 2017, og det kan være så som så med hukommelsen. Bygården som brant ned var en nokså forfallen gammel trebygning fra 1800-tallet, med VIC herreklær mot Storgata, og med livsfarlige leiligheter i andre etasje.

Gårdeier Bjønne Owren var nokså raskt ute med å engasjere flinke arkitekter, som snart presenterte friske skisser i avisen. Da ble det liv i hønsegården, «alle» hadde en mening om hvordan nye Storgata 81 skulle bli. Det gikk ett år.

Det skal en reguleringsplan til for å bestemme rammene for nybygg. Reguleringsplan for sentrum og Storgata er fra 2009, og gjelder den dag i dag. Den er et produkt av samarbeide mellom Lillehammer kommunes Planavdeling og Fylkeskonservatoren i Oppland, og tolkes av Byggesaksavdelingen i Lillehammer kommune. Nå fant

Fylkeskonservatoren på, etter to år, å skjerpe reguleringsbestemmelsene, bygården skulle gjenoppbygges «som den var». Gårdeieren ville rive brannruinene for å bli kvitt lukta, men byggesaksleder Bråtesveen bestemte at bygningsrestene måtte plukkes ned og tas vare på, hver flis og spiker. Sånn ble det, og det var gått tre år.

Gårdeieren syntes dette ble vanskelig og dyrt, og ba om å få utarbeide en privat reguleringsplan, og fikk kommunens aksept for dette. Reguleringsforslaget ble imidlertid ikke godkjent.

Dette begynte å bli pinlig for politikerne, så byarkitekt Natvig fikk i oppdrag å snekre sammen et mangetydig reguleringskompromiss, som ble vedtatt på høyeste hold i både Lillehammer kommune og Oppland Fylkeskommune. Da var det gått fire år siden brannen.

Jeg har nå i januar 2022 forsøkt å få opplysninger fra byplansjef Gunhild Stugaard og fylkeskonservator i Innlandet, Kristin Loe Kjelstad, om hvordan stoda er nå, men ikke fått svar. Leder for byggesaksavdelingen i Lillehammer, Kjell Arve Bråtesveen, har forlatt sin post.

Svein Klausen, Lillehammer