Gå til sidens hovedinnhold

En gledens dag?

Artikkelen er over 2 år gammel

leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


For noen var sikkert torsdag 31. januar en gledens dag. Denne dagen da styret i Helse Sør-Øst RHF (HSØ) vedtok at sykehus i Innlandet skal legges ned og erstattes med en mastodont ved Mjøsbrua, kalt Mjøssykehuset. LO i Sør-Gudbrandsdal deler ikke denne gleden.

I mange år har debatten om framtidig sykehusstruktur i Innlandet rast. Det startet tilbake i 2002, ved etablering av helseforetakene og helseregioner, sykehusreformen. En reform som førte bedrifts og markedstenkningen inn i styring av våre sykehus, av en Arbeiderpartiregjering. En reform som var og er feilslått. En slik styringsform for våre sykehus, og regnskapsmodeller som minner om bedriftsøkonomisk tenkning, der man skal gå med overskudd for å ha penger til fremtidige investeringer er ikke ønsket for helsesektoren.

I vedtaket fra HSØ kan vi lese «Dette innebærer en samling av spesialiserte funksjoner innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i et nytt akuttsykehus, Mjøssykehuset, et akuttsykehus på Tynset og fortsatt sykehusdrift ved to av dagens somatiske sykehus i form av et akuttsykehus og et elektivt sykehus med døgnfunksjoner.»

Hva betyr dette? Kort sagt kan dette bety, at om man skal ta HSØ på alvor, at Mjøssykehuset skal etableres ved Mjøsbrua. Det kan kort og godt bety at Gjøvik blir elektivt sykehus, det argumenteres for dette ut fra at de har stråleenhet i dag og at det er for kostbart å flytte denne. Geografisk avstand mellom Mjøsbrua og byene Hamar, Gjøvik og Lillehammer, vil nok da bety at det andre akuttsykehuset vil bli Elverum. Hva blir så igjen til Lillehammer? Absolutt ingen ting!

Lillehammer sykehus er i dag det mest komplette sykehuset mellom Ahus og St. Olavs hospital. Bygningsmassen er stor, noe av den er fra 1970 tallet, noe nyere og noe eldre. Tilstanden er ikke så dårlig som Hamar, deler av Lillehammer sykehus kunne nok hatt bedre standard. Det er arealer rundt som kan benyttes til utvidelse om man vil det.

En følge av HSØ sitt vedtak er at sykehusene på Hamar, Sannerud og Reinsvoll skal legges ned.

I Østfold etablerte man ett nytt sykehus på Kalnes. Dette er et sykehus der alle må ta bilen fatt for å komme til. Etablert i strid med Stortingets vedtatte lokaliseringspolitikk. Stortinget har vedtatt at slike tilbud som sykehus er en byfunksjon. I Innlandet skal man gjøre samme feil som i Østfold. Man skal legge sykehuset til et sted der alle må reise til. Dette er feilslått!

I saksutredningen til styret i HSØ har man også sett på befolkningstallene i ulike deler av Innlandet. Det som ikke er hensyntatt er Lillehammerregionens flere tusen fritidsboliger, med alle de besøkende det genererer. Lillehammerregionens reelle befolkningstall er mye høyre enn de som er bostedsregistrert her.

Vi kan se mange fordeler ved å samlokalisere funksjoner og tjenester til innbyggerne. Vi er imot å plassere sykehus ved Mjøsbrua, enten det er Moelv eller Biri. Sykehus er en byfunksjon.

Det geografiske midtpunkt i Oppland og Hedmark fylker slik vi kjenner dem i dag, er ved Ringebu. I Sykehuset Innlandet sitt nye opptaksområde, der Kongsvinger er overført til Ahus, vil flytte dette midtpunktet lenger nord. Dette må og telle med.

LO i Sør-Gudbrandsdal mener at det er valgt en uklok løsning for framtidig sykehus organisering i Oppland og Hedmark. Vi kunne sett for oss en modell med akuttsykehus på Lillehammer og Elverum. Elektiv behandling på Gjøvik å erstatte dagens Hamar sykehus på Hamar med ett Lokalmedisinsk senter (LMS). Da hadde man ivaretatt befolkningen i begge fylkene på en god måte, kunne samlet funksjoner og gitt ett godt tilbud til alle. Modellen med å flytte sykehuset til Moelv er ikke en god utvikling for Innlandet.