De eldre blir flere, og de skal bo lenger hjemme. Men hva slags alderdom har vi i vente i et distrikt hvor avstandene er lange?

Den dagen vi ikke lenger kan ta bilen og bussen ikke stopper der vi bor, risikerer vi å sitte igjen ganske så alene. Det finnes vel og merke hjelp for eldre og funksjonshemmede som ikke kan bruke ordinær kollektivtransport. Rundt 4000 kroner kan gis til dem som bor 20 kilometer fra et kommunesenter. Det sier seg selv at 4000 kroner ikke når langt, dersom man skal ta taxi to mil tur retur for å handle det nødvendigste. 83 år gamle Per Ingard Grønlien er bare en av flere som naturligvis merker at det går ut over helsa å bli isolert.

Det er fylkestinget som bestemmer hvor mye penger som skal i potten til den såkalte TT-ordningen. Samme fylkesting har som mål at innbyggerne ikke skal være avhengig av egen bil. Dette må gjenspeiles i konkrete tiltak som gjør at folk kan bli boende i distriktene.

Å gi mer penger til kollektivtilbudet i distriktene er kostbart, men et viktig grep. Mer penger til TT-kort og andre fleksible transportmuligheter er også avgjørende for at folk i alle livets faser skal kunne bo i grisgrendte strøk og at de eldre skal klare seg lenger hjemme.

I Innlandet foretas det 8 millioner kollektivreiser pr år. Dette utgjør likevel kun 1-2 % av de kollektivreisende i landet. Potensialet er stort. Innlandet fylkeskommune må ta seg råd til å skape et så godt tilbud at innbyggerne som kan bruke tilbudene ønsker det og at alle får muligheten til å leve et verdig liv, også på bygda.