Gå til sidens hovedinnhold

En kan ikke fortsette med kun å skumme toppen av et brennhett hyttemarked uten å sikre at en større andel av verdiene pløyes tilbake i fjellet og i bygda

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


En skal ikke så langt av gårde for å finne skidestinasjoner som nå sliter med skrantende økonomi og manglende utvikling. Tidligere tradisjonsrike destinasjoner med en høy andel turister, og godt belegg sju dager i uka, forvandles gradvis til anlegg som har nærliggende hytteområder som viktigste kundegrunnlag.

Utvikling av fritidseiendom og bygging av hytter har blitt den dominerende aktivitet, der reiselivsvirksomhetene gradvis får dårligere vilkår for å drive, med forringelse av anlegg og attraksjonskraft som konsekvens.

Varme senger glir gradvis ut av produksjon, enten ved at de konverteres til fritidsboliger, eller ved at de erstattes med nye leilighetsbygg for salg.

For alpinanleggene, serveringsvirksomhetene, skiutleia og all næringsaktivitet i destinasjonen resulterer dette i lavt belegg og tap i midtuke, og en økt belastning i helg og norske ferieperioder. Utviklingen er til dels selvforsterkende når nye private hytter bygges ut i stort tempo, uten at det som skal være hovedattraksjonen og kjernevirksomhet i destinasjonen har økonomi til å utvikle tilbudet, eller balansere forholdet mellom kalde og varme senger.

Ingen skidestinasjon kan drive økonomisk bærekraftig eller forsvarlig kun basert på helgetrafikk, til det er driftskostnadene med et middels stort skianlegg for store. Trafikkmønsteret er hemmende for å skape varige faste arbeidsplasser, og helårssatsing, da all aktivitet i hovedsak foregår på et begrenset antall dager i uka i vintersesongen.

I enkelte av destinasjonene er det utfordringer med å finansiere oppkjøring av langrennsløyper, med et budsjett på 2-4 millioner. Det pekes gjerne på kommunen og reiselivsaktørene på fjellet. De må ta et større ansvar for å finansiere tilbudet, selv med svak kommuneøkonomi, og små marginer hos turistvirksomhetene på destinasjonen. Samtidig omsettes det tomter og hytter for noen hundre millioner årlig i regionen vår, der salg av ei hyttetomt kanskje utgjør mer enn hele løypebudsjettet.

Til løypenettet ligger det gjerne et par tusen hytter med ivrige brukere, med direkte ski inn/ut til løypenettet som prepareres daglig gjennom vinteren.

Noe må være galt med den økonomiske modellen, hvordan verdiene forvaltes, og hvor store deler av overskuddet fra eiendomsutvikling tar veien. Verdier som i større grad burde finansiert utvikling, fellestiltak, fellesgoder, og drift av disse. Noe som i neste ville dannet grunnlag for flere varige arbeidsplasser i reiselivsnæringen, og i bygda.

Det er mulig at dette er en villet utvikling fra kommunene, der det sikkert kan være en strategi å velge å prioritere utvikling av fritidseiendom og hytter foran en utvikling av reisemålet og reiselivsvirksomhetene. En kan imidlertid kanskje tillate seg å være litt tvilende til at det har vært nok bevissthet rundt den strategiske utviklingen i enkelte områder.

Det er imponerende å se hvordan lokale grundere og entreprenører har bygd opp virksomheter knyttet til utvikling av fritidseiendom og bygging av hytter. Virksomheter som har hatt en solid vekst, og skapt et stort antall lokale arbeidsplasser. Kvalitet, et godt prisnivå, og kompetanse hos disse virksomhetene konkurrer ut landsdekkende store entreprenører i mange store og små prosjekter. Disse virksomhetene sikrer at en større del av verdiskapningen blir værende i kommunene.

Modellen for å sikre en balansert utvikling mellom nye fritidsboliger, næringsutvikling, og en riktig andel varme senger er ikke nødvendigvis veldig komplisert. Her må en egentlig bare være villig til å pløye større deler av overskuddet fra realisering av fritidseiendom tilbake i fjellet, noe som på lang sikt burde være fordelaktig for alle aktører. Et godt og lønnsomt reiseliv, attraktive anlegg og aktivitetstilbud, gir i neste runde større verdi også for utviklere av fritidsboliger.

I Hafjell og Kvitfjell er dette gjennomført i prosjektene KvitfjellVarden, og nå Favn i Hafjell. Overskudd fra realisering av fritidseiendom går tilbake til utvikling av alpin infrastruktur, nye serveringssteder, utvikling av sommertilbudet, og nå en større utbygging av varme senger. Mulig det provoserer, men hadde arealene her vært på andre enn Alpinco sine hender ville ikke denne utviklingen skjedd.

Lokalt virker diskusjonen krevende. Fokus er på hyttebygging, arealbruk, fjellgrense etc. Diskusjonen rundt utvikling av reisemålet, mål og retning, virkemidler for utvikling, varige arbeidsplasser innenfor reiselivet også etter perioden med hyttebygging, er noe fraværende.

Kommunen som planmyndighet har gjennom kommunedelplaner og reguleringsplaner gode muligheter til å styre, og regulere, utviklingen i en riktig rekkefølge, hvis strategien er lagt. Reiselivsvirksomhetene trenger forutsigbarhet, og rammevilkår som er til å leve med, hvis en skal sikre en videre utvikling av destinasjonen.

Kanskje blir vi hemmet av små kommuner som i liten grad er koordinert med tanke på utvikling av reiselivet, og en manglende helhetlig plan for utvikling av fjellområdene i regionen?

En kan åpenbart ikke fortsette med kun å skumme toppen av et brennhett hyttemarked uten å sikre at en større andel av verdiene pløyes tilbake i fjellet og i bygda. Ny utvikling, og nye prosjekter, må i større grad tilpasses nye kundegrupper som har andre krav og forventninger til fritidsboligen enn den tradisjonelle hyttekjøperen. Muligheter for økt grad av utleie og bruk er større hvis pris og konsept treffer en bredere del av markedet, der yngre kunder er mer vant til å dele, og ser muligheten for god inntjening når fritidsboligen i perioder likevel står tom.

Kommunene, eiendomsutviklere og reiselivsaktørene må ligge i forkant av utviklingen, slik at planverk, strategier, prosjekter og konsepter er tilpasset framtidens gjester til destinasjonen. Det skal vedtas planer som er avgjørende for den videre utviklingen av områdene våre. Vår klare oppfordring er at dette må bli mer enn rene arealplaner. Prioriter langsiktig utvikling av reismålet, turistnæringen og arbeidsplassene, gjennom å legge til rette for dette i plan – og rammeverk. Kommunegrenser bør i denne sammenhengen legges bort.

Odd Stensrud, Øyer, daglig leder i Alpinco