Gå til sidens hovedinnhold

En katastrofe for de det gjelder

debatt Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


«Blodbadet er statens ansvar», fastslår lederskribenten i dagens GD. Det handler om rovvilt og skader på beitedyr. Vi kunne ikke vært mere enige.

Gjennom sommeren har det vært omtrent sammenhengende fellingstillatelse på freda rovvilt som dreper og skader sau og andre beitedyr. Nå gjelder det de enorme og til dels uframkommelige fjellområdene i Ringebu og Sør-Fron, og særlig Vuludalen.

Vi er av den klare oppfatning at når fellingstillatelse er gitt, skal skadegjører tas ut raskt og effektivt. Da må nødvendige hjelpemidler stilles raskt til rådighet. Med de avstander vi snakker om i våre store fjellområder, kan ikke jegerne gå til fots i timevis. At det er åpnet for transport med motorkjøretøy hjelper sjølsagt litt, men i åpne fjellområder er bruk av helikopter det mest effektive hjelpemiddelet for å ta ut skadegjøreren. I Fronsbygdene og Ringebu ble det søkt om bruk av helikopter, men Miljødirektoratet avslo søknaden. Alt dette vitner om at forvaltningen skjermer rovdyrene, sjøl om det er bestemt uttak på grunn av uakseptabelt skadebilde.

Vi har ferskt i minne Klima- og miljøminister Rotevatn sitt utsagn ved sitt besøk i Tromsbua. Skadene på beitedyr forvoldt av fredede rovdyr har gått ned. Ja, det er så mange bønder som nå har gitt opp å drive matproduksjon på utmarksbeite at det er store områder uten beitedyr. Da kan det logisk nok ikke bli skader.

For fortsatt å vise til GD sin beskrivelse av virkeligheten, så vil bildet skifte fort. Den ene dagen med fred og idyll, og neste dag med drept, skadet og halvdrept sau og blodbad. Angrep av fredet rovvilt og særlig ulv og jerv rammer ofte enkeltprodusenter og lokale områder. I Vuludalen sankes det nå sau en måned før tida, for å redde det som reddes kan. Vi forstår godt at det skjer, og at beitebrukerne ikke orker belastningen med å ha dyrene i fjellet. Vi forstår ikke, men oppfatter at Rotevatn ikke vil bidra til effektivt uttak av skadegjørerne i Vuludalen.

Det som skjer i Gudbrandsdalen både i Skjåk, Lesja og Midt-Gudbrandsdalen i sommer, med omtrent sammenhengende skadebilde når det gjelder angrep på beitedyr av fredet rovvilt, er først og fremst en katastrofe for de det gjelder. Dernest er det et offentlig angrep på bruk av beiteretten og brakklegging av matproduserende arealer. Rotevatn anbefales å endre måten å føre statistikk på for framtida.

Astrid Olstad, fungerende leder i Oppland Bonde og Småbrukarlag

Ulvejakten i Sør-Fron fortsetter: – Ferske skader på sau tyder på at ulven er i området

Blodbadet er statens ansvar

Fredfylt beite den ene dagen, kan være et katastrofeområde den neste