Gå til sidens hovedinnhold

En månedsbillett på kollektive transportmidler i Oslo koster 750 kr, like mye som en billett fra Dombås til Oslo en vei med tog

Artikkelen er over 1 år gammel

debatt Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Det er tid
for budsjett. Stortinget legger i disse dager sine økonomiske rammer for hvordan dette samfunnet skal være. Det vi ser er nok en gang et budsjett som forsterker forskjellene.

Oppfølgingen av bompengeavtalen mellom regjeringspartiene, der bl.a. den statlige finansieringen øker fra 50 til 66 %, er et eksempel på det. I denne avtalen vil regjeringen senke bompengene i de store byene, samtidig som man vil ha en ytterligere satsing på kollektiv og gange. En avtale der partene virkelig må gå ut i spagat for å bli enige.

Økningen i det statlige bidraget fra 50 til 66 pst. utgjør om lag 8,5 mrd. kr, dvs. om lag 850 mill. kr per år i perioden 2020–2029. I praksis vil en passasjervekst på kollektivtransport i de store byene bety økte utgifter for fylkeskommunen, fordi hver enkelt billett er subsidiert.

Intensjonen er god men konsekvensene blir nå bare tydeligere og tydeligere. En månedsbillett på kollektive transportmidler i Oslo koster 750 kr, like mye som en billett fra Dombås til Oslo en vei med tog. Når nå muligheten for minipris blir redusert eller borte samtidig som drivstoffutgiftene øker, pendlerfradragene minsker og passasjeravgiften øker på kortbanenettet, ser vi tydelig hvem som blir skadelidende.

Regjeringen har økt avgiftene med 6,3 mrd. kroner siden den kom til makten i 2013. Gjennomsnittspendleren har tapt 3 700 kroner i reisefradrag siden 2013, og sitter nå igjen med bare 44 pst. av 2013-fradraget. Sp foreslår å styrke pendlerfradraget med en halv milliard kroner i årets budsjett.

Sp ønsker en samferdselspolitikk som sikrer effektiv transport av varer, folk og informasjon i hele landet, samtidig som klimagassutslippene reduseres. I storbyene skal transportveksten tas gjennom satsing på kollektivtrafikk og å legge til rette for bruk av sykkel og gange. I distriktene må vi satse på rassikring, bredbånd, fylkesveier og fjerning av flaskehalser. Intercitysatsing til Lillehammer, utbedring av Gjøvikbanen fullføring av planlagte traser på Europa og riksveiene og start på arbeidet med å få på plass en to timers avgangsfrekvens på Dovrebanen, er tydelig signaler som vi fremmer i vårt budsjett. Vi vil i vårt alternative budsjett øke bevilgningene til fylkesveier med en milliard kr.

Bredbånd er en helt grunnleggende infrastruktur, på lik linje med innlagt vann og strøm. Å sørge for at alle husstander i hele Norge har tilgang til raskt og stabilt Internett er en investering i fremtiden. Dette gir mulighet for å bo, leve og drive bedrifter i hele landet. Mens nesten alle husstander (98 prosent) i tettbygde strøk har tilbud om høykapasitets bredbånd i form av fibernett, oppgraderte kabel-TV-nett eller VDSL, har kun rundt 59 prosent av husstander i grisgrendte strøk det samme tilbudet.

Investeringsbehovet for 100 prosent dekning for hele landet er anslått til mellom 14,6 og 17,1 milliarder kroner. Det offentlige støttebehovet ved slik dekning er beregnet til mellom 8,6 og 11,2 milliarder kroner.

Flere kommuner og fylkeskommuner bruker mye penger på bredbåndsutbygging, fordi de ser det er viktig for både bosetting og næringsutvikling. I tillegg er det helt nødvendig for å kunne øke bruken av ny teknologi. Vi foreslår at det bevilges 243,8 mill. kroner mer enn regjeringen til bredbåndsutbygging i de deler av landet der det ikke er kommersielt lønnsomt.

Bengt Fasteraune, stortingsrepr. (Sp) Oppland