Gå til sidens hovedinnhold

En nettavis for hvem?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


GudbrandsdølenDagningen(GD) går fram og styrker sin stilling som Innlandets største avis eller mediehus. Det er bra. Men hva er GD?

For en tid tilbake vedtok styret i selskapet Gudbrandsdølen, som er GDs største eier, retningslinjer som blant annet går ut på “å innskjerpe samtykkepraksis for å forhindre at formålet om et spredt og lokalt eierskap i selskapet blir ytterligere utvannet". Dette er et positivt og viktig vedtak for å bidra til at selskapet og dermed GD fortsetter å ha mange og lokale eiere uten at store aksjeposter samles på en og samme hånd.

Det paradoksale i denne saken, er at samtidig med dette vedtaket, kan vi daglig oppleve at nettavisen gd.no utvanner og dermed undergraver sin lokale tilknytning ved å presentere nyheter og reportasjer fra så å si hele landet. Her er kriteriene antall oppnådde klikk eller ren kommersialisme om man vil, en kortsiktig og historieløs tenkning som viser ren forakt for den tradisjon og den faglige filosofi som har preget dette avishuset i snart 200 år. Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer og Dagningen var begge aviser for Gudbrandsdølen og Lillehammer og nordre del av Ringsaker. Dette var også utgangspunktet da de to avisene ble til GD i 1997. Det har, meg bekjent, ikke vært noen uttalt endring av disse geografiske rammene. Derimot ser vi nå en gradvis endring av nettavisens innhold som fortrenger en seriøs, kritisk og lokal forankret journalistikk til fordel for det som "fenger og tiltrekker seg lesere". Jevnaker eller Ringebu, Tromsø eller Øyer, spiller ingen rolle. Her teller vi klikk.

Fortsetter denne utviklingen, og det gjør den, sitter vi om få år igjen uten papiravis og en nettavis som drives etter rene forretningsmessige kriterier hvor journalistikkens geografiske forankring er uinteressant og underordnet. Det burde bekymre Gudbrandsdølens styre og styreleder vel så mye som å styrke den lokale tilhørigheten på eiersiden.

Gunnar Tore Larsen, Lillehammer