Gå til sidens hovedinnhold

En smak av klassesamfunn?

Artikkelen er over 1 år gammel

leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Det er med stor forundring jeg registrerer at det ikke er blitt mer debatt omkring finansieringen av krisepakkene i forbindelse med covid-19-pandemien. Ikke minst politisk. Det er mine og dine pensjonspenger som settes i spill.

Kriselov, for raskere å kunne ta udemokratiske beslutninger for regjeringen, et Storting med sterkt behov for rask tilgang på økonomi for å redde arbeidsplasser, og økonomisk støtte til arbeidsledige osv, har gjort at finansieringsdebatten rundt krisepakkene er blitt mer eller mindre liggende. Statsminister Erna Solberg har ganske stilltiende fått knuse nasjonens sparegris.

Hovedformålet med Stortingets etablering av Statens pensjonsfondet i 2006, er at det skal være «en statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter». Videre heter det at «fondet skal være et redskap for å håndtere de statsfinansielle utfordringene knyttet til økte pensjonsutbetalinger og avtakende petroleumsinntekter».

Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet ble slått sammen til henholdsvis Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN) – med Statens pensjonsfond som en overbygging.

Realiteten er at det er dagens pensjonister, og befolkningen for øvrig, som har lagt til side mer enn 10 000 milliarder kroner inn i vårt felles Pensjonsfond.

I dag renner milliarder av våre oppsparte pensjonskroner til norske og utenlandske bedriftseiere og spekulanter – for å redde disse fra konkurs, og uten sikkerhetstiltak som hindrer at disse pengene ikke går til utbytter eller blir misbrukt på annen måte - slik blant annet EU har stilt krav om i sine støttetiltak.

Det å sikre arbeidsplasser er selvsagt viktige for velferden, men det er uakseptabelt at permitterte arbeidstakere og andre fattige ikke har fått økonomisk hjelp på samme måte på flere måneder. Det tegner bilde av et klassesamfunn.

Samtidig med at Pensjonsfondet tømmes, er det ca 960 000 pensjonister som ikke har fått opprettholde sin kjøpekraft - fordi pensjonene bevisst underreguleres av Regjeringen ved trygdeoppgjørene. Målet med opprettelse av Pensjonsfondet er vel ikke for å gjøre dagens pensjonister mer fattige, men å sikre disse økonomisk utvikling i takt med lønns- og prisstigningen? Erna Solberg-regjeringene utviser uhyrlig liten respekt for å verne om velferdsstaten og dens ytelser

I den grad man skulle bruke av pensjonsfondets penger, til å dekke eventuelle underskudd i statsbudsjettet, skal det maksimalt kunne tas ut 3% av realavkastningen av fondet hvert år (tidligere 4%), etter den såkalte handlingsregelen.

Det vi trenger nå er en debatt om rettferdig fordeling og bruk av vår felles formue.

Jørund Hassel, Lillehammer