Den organiserte idretten taper på nesten alle fronter. Da alle bremser ble koblet inn og all aktivitet stoppet opp for å bremse koronapandemien, var store deler av idrettsbevegelsen allerede inne i en negativ utvikling. Nedstengningen ble en brutal trøkk for viktig barne- og ungdomsarbeid.

Ulike idrettsgrener har til alle tider opplevd svingninger. Oppslutningen påvirkes av mange faktorer. Det handler om alt fra hvordan norske toppidrettsutøvere gjør det internasjonalt, og om hvilke idretter som eksponeres av de viktigste TV-selskapene. Men vel så viktig er det å lage gode treningsmiljøer, som fungerer sosialt, og som er kompetente nok til å gi barn og ungdom den utviklingen de trenger for å bli værende i sin idrett.

Flere og bedre enn på lenge: – Det har vi slitt med tidligere

Vi liker godt at Lillehammer Fotballklubbs a-lag spiller en divisjon høyere opp i år enn de gjorde i 2021. Opprykk betyr utvikling. Vi liker enda bedre at det samtidig rapporteres om at aldersbestemte lag spiller på høyt nivå, samtidig som bredden er større enn på lang tid. Det er en åpenbar sammenheng mellom topp og bredde. Den klubb som har begge deler på stell, har vunnet sin viktigste seier!

Norsk idrett liker å omtale seg selv om landets største massebevegelse, og som den viktigste arenaen for fremme av folkehelsa. Slik har det vært, men slik er det ikke sikkert at det kommer til å forbli. Norsk idrett møter konkurranse fra nye idretter som oppstår og driver utenfor Norges Idrettsforbunds mange arenaer, og fra kommersielle aktører.

Den organiserte idretten vinner ikke denne konkurranse på andre måter enn ved å bli bedre. Lillehammer fotballklubb sin satsning på å erstatte foreldre i trenerrollen med folk som tar trenerutdanning, gjør fotballen til en vinner i kampen om de unge. Det er bra for idretten, og det er bra for de unge.