Til sammen mistet 77 mennesker livet i angrepene mot Utøya og Regjeringskvartalet 22. juli 2011. Ti år etter framstår samfunnet som bedre rustet til å håndtere nye, kritiske situasjoner. Men i arbeidet med å renske i grobunnen for farlige holdinger, har vi langt på veg stått i ro.

Samme uka som vi markerer at 10 år har gått, tagges minnesmerket for Benjamin Hermansen med påskriften «Breivik fikk rett». Det er 20 år siden det rasistisk motiverte drapet på 15-åringen i Oslo. Taggingen minner oss om at holdningene som lå til grunn for ugjerningen, fortsatt lever.

Hærverket på minnemerket ryster det store flertall. De politiske fordømmelsene er unisone, slik de var 22. juli 2011. Vi har fått en sterk påminnelse om at i tiåret som har gått etter 22. juli-massakren, og de to tiårene som har gått etter drapet på 15-åringen Benjamin Hermansen, har altfor lite skjedd.

Den samme påminnelsen gir de oss, de som overlevde eksplosjonen og kuleregnet 22. juli 2011. I et intervju med GD, snakker fylkesordfører Even Aleksander Hagen om å konfrontere holdninger og de som fremmer budskap som nærer opp under hat og fordommer, og som i ytterste konsekvens kan føre til angrep på andre, slik som 22. juli.

Alle som deltok i rosetogene og de sterke fellesskapene for ti år siden, skulle sørget for å konfrontere de grumsete holdningene og debattantene som holder liv i dette tankegodset. I stedet sluknet det brede og brennende engasjementet etter hvert som rosene visnet. De som måtte leve med lidelsene fra 22. juli, ble stående alene.

Barneombud Inga Bejer Engh var aktor i rettssaken etter 22. juli. Nå etterlyser hun mer langsiktig tenkning i kampen mot radikalisering og utenforskap. Hun vil ha mindre utredning og mer handling mot radikalisering. 10 år etter Utøya og 20 år etter drapet på Benjamin, gir vi Bejer Engh rett. Behovet for handling er åpenbart. Uten kollektiv handling vil vi bli møtt med nye rystelser. Samtidig handler dette om hver enkelt av oss, og om å vise at engasjementet fra rosetogene var uttrykk for noe mer enn noen dagers behov for å stå sammen de første, tunge dagene.

Det er håp i de mange erkjennelsene fra politikere som nå ser hvordan AUF-erne ble etterlatt alene. Det er også mye håp i hvordan AUF har gjenreist Utøya. Denne uka fikk Utøya og øyas daglige leder Fritt Ords Honnør for 2021, etter at det som var et åsted for terrorangrep og massedrap, igjen har blitt en arena for kunnskap, diskusjon og motstand. 22. juli 2021 skal vil vi vise at de ikke står alene. De neste ukene, månedene og åra må vi vise at engasjementet rekker litt lenger enn det gjorde for ti år siden. Engasjemenet får ikke visne med rosene.