Forskning på regioner sier at hvis næringene i en region i stor grad er relaterte (dvs. har like trekk), så vil dette gi økt innovasjon i regionen. For å illustrere hva det vil si at næringer er relaterte, kan vi ta overnattingsbedrifter som et eksempel, hvor denne næringen videre kan inndeles i undernæringene; hotell, drift av vandrerhjem og leiligheter, drift av campingplasser og annen overnattingsvirksomhet. Bedrifter fra disseundernæringene kan da sies å være relaterte fordi det handler om å tilby overnattingstjenester. Argumentet om at relaterte næringer driver innovasjon, ligger i at arbeidsprosesser, teknologi og kunnskap i bedriftene er beslektet med hverandre. Dermed er det mer opplagt å samarbeide internt i en region og vinne på kunnskapsutveksling som fremmer innovasjon i bedriften og dermed regionen. Kort sagt – de lærer av hverandre.

Men hva da med bedrifter i regioner hvor næringene er veldig ulike, også kalt u-relaterte? Er bedrifter i slike regioner da «stucked» i egen region? Er de hemmet for å jobbe innovativt og utvikle seg på grunn av fravær av relaterte bedrifter?

For eksempel kan det se ut som innlandet har høy grad av ulikhet i næringene, hvor spennet går fra reiseliv og opplevelsesnæring, til bioøkonomi, aluminiums- og plast industri til jord- og skogbruk, for å nevne noen. Spørsmålet er da; vil dette «u-relaterte» mønster i regionens næringskarakteristikk hemme regionens bedrifter i deres innovasjonsarbeid?

Nei, ikke nødvendigvis!

Ferske forskningsresultat i regi av REDINN-prosjektet (Regional dynamics and innovation capabilities in non-metropolitan contexts) ved Høgskolen Innlandet, viser at samarbeid har større betydning for innovasjon i bedrifter enn næringskarakteristikken i regionen. Hvis bedrifter samarbeider på enten regionalt, nasjonalt eller internasjonalt nivå vil dette med stor sannsynlighet ha større betydning for at bedriften lykkes med innovasjonsarbeid enn den negative effekt fra næringssammensettingen. Med andre ord, godt strategisk samarbeid kan være med å kompensere hvis regionens næringsstruktur ikke i seg selv driver innovasjon.

Videre viser studiene også at det er strategisk lurt å velge geografiske samarbeidsnivå med omhu. Samarbeid både regionalt, nasjonalt og internasjonalt har ikke nødvendigvis større effekt, det kan se ut til at et strategisk valg av hvilke av de 3 nevnte nivåene som prioriteres er nyttig. Bedriftene vil høyst sannsynlig dra mer nytte av å pleie enkelte gode samarbeidsforhold som er relevante for innovasjonsarbeidet i bedriften i stedet for å ha mange samarbeidsrelasjoner.

Samme studien viser også at norske bedriftsledere vurderer at innovasjon har sterk økonomisk betydning for bedriften. Dette underbygger annen forskning som sier at innovasjon er en nøkkel til vekst og utvikling for bedrifter. Det skal også tilføyes at resultatene er forholdsvis like mellom industrier og størrelser på bedrifter.

Kort oppsummert, føler du som leder at bedriften din mangler «drive» i utvikling og innovasjonsarbeid og ikke allerede har strategisk relevante samarbeidsrelasjoner om innovasjon, så kan det være et grep å sette søkelys på etableringen av dette i nær fremtid.

Anne Jørgensen Nordli, førsteamanuensis i Markedsføring og Innovasjon, Handelshøgskolen Innlandet