Er det noe vi i Innlandet har nok av, er det skog. Det har derfor vært helt på sin plass å jobbe for å ta en sterk posisjon i det grønne skiftet, og samtidig markedsføre tre som byggemateriale. Med kollapsen av Tretten bru har imidlertid trelobbyistene fått en knekk. Vi vet ennå ikke årsaken til hvorfor den ti år gamle brua falt sammen sist mandag, men de fleste regner det som sikkert at den fortsatt ville stått dersom den var bygget i stål og betong.

Opprinnelig skulle den nye mjøsbrua bygges i tre og betong, og kostnaden var estimert til rundt 1,5 milliarder kroner. Ei ny mjøsbru er tilbake på tegnebrettet. Akkurat nå kan vi ikke være sikre på at det kommer ny bru i det hele tatt. Grunnforholdene er krevende, plasseringa er i spill, kostnadene ukjente, og politikerne varsler at de må kutte i pengebruken.

Vi noterer oss at Nye Veier skal prosjektere brua helt på nytt, og at de ikke vil svare på materialvalg nå. Statsforvalter Knut Storberget vil imidlertid fortsatt ha trebru, og mener at Tretten bru-kollapsen «handler om konstruksjon og ikke materiale».

Vi skal ikke begrave ei ny mjøsbru i tre her og nå. Det skal likevel store mengder is til i magen hos den politiker som velger å gi tommel opp til ei over 1,5 kilometer lang bru i tre etter dette. Kun flaks gjorde at ikke flere mennesker og kjøretøy var på brua i Tretten da den klappet sammen. Dersom noe lignende skulle skje med ei bru over Mjøsa, men den trafikken som vil være der, vil det trolig få katastrofale følger.

Vi tror ikke mandagens hendelse er spikeren i kista for trebruer generelt, og Innlandet bør fortsatt satse på og framsnakke tre. Likevel er det forståelig at det per nå er svært stor skepsis mot å bygge ei ny mjøsbru i tre. To trebrukollapser i Gudbrandsdalen i løpet av få år bør få selv de største treentusiastene til å tenke seg om.