Er det på tide og stikke hodet opp fra grusøra i Fryaelva og fokusere på rassikring av elva?

Av
DEL

leserinnlegg 
Jeg viser til den heftige debatten i media angående flomsikring av Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag. Debatten har spesielt hatt fokus på de siste 250 meterne av Fryaelva.

Gudbrandsdal sportsfiskeforening jobber for et bedre sportsfiske i Gudbrandsdale, med spesielt fokus på Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag.
I mange debattinnlegg er det fokus på kun masseuttak, men også storstilt bygging av mer vannkraft, også i verna vassdrag, samt endre lover og forskrifter. Alle andre hensyn skal settes til side.

Etter de store flommene i 2011 og 2013 ønsket blant annet kommunene en helhetlig plan. Regional plan har stort fokus på helhetlig vurdering av vassdrag. Frya elv er 39,5 km lang, med et nedbørsfelt på 377 km2. Kommunene sitt hovedfokus i Fryaelva er på de siste 250 meter og ei elvevifte i ved Lågen. Lite tid har blitt brukt på å kartlegge hva som kan være årsaken til massetransporten.

Store mengder masse kan rase ned i ei elv ved for eksempel intenst og langvarig regnvær. Det kan i verste fall danne seg en propp i elveløpet. På flyfoto ser man at det de siste 10 årene har gått flere ras i Frydalen og ned i Frya. Et areal tilsvarende ca. 8900 m2 har rast ut i fryaelva de siste årene.

De aller fleste store elvene og vann i nedbørsfeltet er i dag utbygd. De siste kjente konsesjonene som ble gitt, er til utbygging av småkraftverk. GSFF deltok sist i høringen om planene for Kjønås minikraftverk. Flomtapet er ifølge utbygger 0.01 m³/sek.

Problemet i disse små bekkene er andre menneskeskapte inngrep. Vi har i alle år drenert vann ut i disse bekkene, som ved bare noen timers intenst regnvær flommer over. Også stikkrenner der disse bekkene renner gjennom har skapt problemer. De er underdimensjonerte, og har blitt for dårlig vedlikeholdt. Slik tar bekken nytt løp.

Det er også viktig i denne debatten å skille mellom magasinkraftverk og elvekraftverk.

24.10.2013 utarbeidet NVE en «krisetiltaksplan» for Frya elvs nedre d, el, med uttak i den omstridte elvevifta, med et beregnet uttak på ca. 10500m3. Dette uttaket mener vi var en svært tvilsom prosess og i strid med lovverket. Dette mener GSFF er en av årsakene til at konfliktnivået nå har blitt så stort som det har blitt.

Krisetiltak forbinder vi med det vi så i Kvam, der gravemaskiner gjør det de kan for og få kontroll på ei flomstor elv mens hus flyter nedover elva. Det var ikke situasjonen i elvevifta på 10 september 2013, da elvevifta ble befart av NVE, Fylkesmannen og fylkeskommunen.

Gjeldende lover og forskrifter gjelder ikke bare elver og vann, men er også til for og beskytte grunnvannet vårt mot skadelige inngrep. Dette jobber noen få personer nå hardt for å enten sette til fullstendig til side, eller forenkle slik at de som vil kan gjøre skadelige inngrep uten å dokumentere verken effekt eller konsekvenser. Dette vil også påvirke grunnvannet vårt negativt.

Erosjonssikringstiltak har ofte medført en form for kanalisering med reduserte fysiske habitatforhold for fisk, deriblant redusert skjul, redusert areal, redusert kantvegetasjon og vannføring. Dette strider mot miljømålene i vannforskriften og en rekke andre lover og regelverk. Dersom det tas hensyn til miljøforhold i vassdrag, kan ikke bare ytterlige miljøskader reduseres, men fysiske miljøforhold ved dagens erosjonssikring forbedres. Det er derfor behov for å ta i bruk ny kunnskap om nye miljøvennlige metoder for hvordan vi skal flomsikre elvene våre i Gudbrandsdalen. Den kunnskapen har NVE i dag.

Tore Solbakken, nestleder Gudbrandsdal Sportsfiskeforening – GSFF og sportsfisker, Ringebu

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags