Gå til sidens hovedinnhold

Er det utbyggerne og kapitalen som styrer?

debatt Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Er det utbyggerne og kapitalen som styrer? Noen hevder det, andre sier at de må få styre. Sannheten er nok et sted mellom ytterpunktene.

Hvordan ville boligmarkedet sett ut om man ikke hadde hatt private utbyggere som tjene penger på sine prosjekter, til å stå for oppføring av boliger? Jeg mener vi skal erkjenne at vi har behov for disse utbyggerne. Så får sentrale myndigheter tilordne et skattesystem som gjør at også disse bidrar til fellesskapet på en behørig måte.

I mars i år vedtok Lillehammer kommunestyre en ny arealplan og en ny byplan. I disse to plandokumentene er det en rekke regler, bestemmelser og retningslinjer for hvordan vi vil at kommunen skal utvikle seg. En bestemmelse handler om høyder. I våre planer så sier vi at det skal være maksimalt 4 etasjer høye bygg i Lillehammer. Og jeg skal med en gang ile til å skrive at vi har godkjent at det er 4 etasjer i gjennomsnitt. Det handler like mye om at et bygg med litt varierende høyder kan passe bedre inn i sine omgivelser enn en firkantet kasse på fire etasjer flatt.

I tiden framover så må planutvalget sette presedens for hvordan denne bestemmelsen skal praktiseres etter nytt planverk. Jeg mener vi skal holde igjen på inntrukne femte etasjer. Utbyggere vil ofte gjerne ha med en femte etasje på sine leilighetsbygg. Det ligger ekstra fortjeneste der. Og noen bygg kan nok tåle en slik inntrukket femte etasje. Men det har ikke vært, og det vil ikke være, slik at det er en automatikk i å få et slikt ønske oppfylt.

GD har hatt oppslag om at det kan bli bygd 1000 nye boenheter i Lillehammer i årene framover. Disse vil ikke komme på en gang, men over flere år. Et område som Hagejordet i Søre Ål vil for eksempel ta flere år å bygge ut. Flere andre prosjekter vil og ta tid å realisere. Vi, som planmyndighet, må sørge for at reguleringsplaner blir utarbeidet og vedtatt, slik at det er mulig å få satt i gang prosjekter og skape arbeidsplasser.

Da kommunestyret vedtok byplanen i mars, vedtok man også at Lillehammer skal utvikle seg i en mer urban retning. Vi skal fortette med «Lillehammer skala». Samtidig skal vi utvikle byen som en levende by der mennesker og opplevelser har fortrinn. Det betyr at det er rett å satse på utvikling av Nordre Park, Terrassen og Stortorget. Det må skapes grønne lunger og byrom som inviterer til aktivitet.

Samtidig må det legges til rette for at det kan være arbeidsplasser også inne i bykjernen, da er utvikling av Lurhaugen-Skystasjonen-Mesnadalen området viktig for å etablere nye virksomheter.

Fra både Rødt og Høyre har vi de siste dagene fått presentert ytterpunkter i standpunkt, slik jeg vurderer dem. Veien framover handler ikke om å være i hverken den venstre eller høyre grøften langs veien, men å holde seg godt innenfor asfaltkanten. Den gyldne middelvei er som ofte den best farbare.

Knut Arne Vassdokken, Lillehammer, leder av planutvalget (Ap)