Gå til sidens hovedinnhold

Er hjemmekontor for alle den rette medisin?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hjemmekontor er blitt en del av hverdagen for mange etter at Covid19 hjemsøkte oss i begynnelsen av dette året.

Og mandag skjerpet Oslos byrådsleder Raymond Johansen reglene ytterligere ved å innføre påbud om hjemmekontor og krav om at alle arbeidsgivere skal dokumentere at de ansatte har fått beskjed om at de skal ha hjemmekontor «så langt praktisk mulig».

Om et lignende påbud vil komme fra våre sentrale myndigheter og omfatte hele landet, gjenstår å se. Det vil nok avhenge av smitteutviklingen i landets kommuner fremover.

Det vi kan slå fast er at hjemmekontor ikke passer like godt for alle bransjer, og alle ansatte. Noen kan oppleve ensomhet og fallende motivasjon, mens andre synes hjemmekontoret representerer frihet og øker kreativiteten. Mens noen bedrifter opplever dalende produktivitet som følge av at medarbeiderne sitter hjemme, opplever andre ingen endring eller økende produktivitet. Vi snakker altså om svært ulike erfaringer for både bedrifter og ansatte.

NHO har helt siden starten av pandemien vært klar på at påbud ikke er veien å gå. I stedet bør hver enkelt bedrift vurdere situasjonen individuelt sammen med de tillitsvalgte, ut fra sin produksjon og smittesituasjon. Vi har også vært klare på at reglene bør ses i sammenheng med behovet for å bruke kollektivtransport, og andre forhold som kan påvirke smitteutbredelsen.

NHO vil selvsagt alltid forholde oss til råd og pålegg fra myndighetene, og informere og råde våre medlemmer til det samme. Når rådene blir lite konsistente og begrunnelsen vanskelig å få tak i, kan det dessverre gjøre noe med både evnen til og forståelsen for viktigheten av å følge reglene. Det er ingen tjent med. Vi skulle gjerne hatt mer kunnskap om hvilken begrunnelse Folkehelseinstituttet har for såpass drastiske og inngripende tiltak både for bedrifter og ansatte.

NHO er opptatt av at påbudene og tiltakene når det gjelder policyen for hjemmekontor må kunne begrunnes og stå seg over tid, og at det som blir bestemt er så klart at alle skjønner hvorfor det skal være slik eller slik. De siste vedtakene i Oslo mangler etter vår mening en klar begrunnelse. Mange stiller seg for eksempel spørsmål ved om det er kollektivreisen til og fra jobb som er bekymringen, eller om det er manglende smittevern på arbeidsplassen? Og, dersom bedriftene overholder avstandskravene og man kan sykle eller gå til jobb; hva da? Skal man likevel måtte holde seg hjemme?

Dette er spørsmål som naturlig dukker opp i den situasjonen vi manøvrerer i for tiden. Og dette er viktige spørsmål som også myndighetene må stille seg og kunne svare på når de lager retningslinjer for hvordan folk sin hverdag skal leves, og bedriftene skal drives.

Vi har stor tillit til at våre myndigheter gjør sitt beste og tar de klokeste valgene, men for at denne tilliten skal kunne opprettholdes og videreføres må den røktes klokt. Budskapene må være klare og i tråd med det folk flest oppfatter som kloke, fremtidsrettede og godt begrunnede. "Så langt som praktisk mulig" gir verken nok klarhet eller god nok begrunnelse.

Jon Kristiansen, regiondirektør NHO Innlandet