Gå til sidens hovedinnhold

Er Innlandets grønne gull bærekraftig?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Fylkeskommunen og Statsforvalteren har utarbeidet forslag til tiltaksplan for skog- og tresektoren – «Skogen – Innlandets grønne gull». Forsiden viser FNs bærekraftlogo.

Det hevdes i planen at «Bioøkonomien er et verktøy for bærekraftig samfunnsutvikling». For å kunne definere noe som bærekraftig, må aktiviteten ivareta økologi, økonomi og sosiale forhold i et samspill. Et ensidig, og misvisende, fokus på klimaproblematikk er ikke tilstrekkelig.

Planforslaget er ensidig i sin støtte til dagens driftsmetoder. Andre driftsformer enn bestandsskogbruk med flatehogst, gjødsling, grøfting og markberedning, omtales ikke i planen. Planen forholder seg ikke til at denne formen for skogbruk er omstridt.

Rapporten «Vurdering av økologisk tilstand for skog i Norge i 2020», laget av NINA og NMBU på oppdrag fra Miljødirektoratet, slår fast at tilstanden langt fra er god. 60 % av norske arter lever i skog, og 48 % av truede arter er skogsarter. Skogbruket er hovedårsak til at disse artene er truet, ifølge Artsdatabanken.

Tiltaksplanen framholder til tross for dette at PEFC-sertifiseringen sikrer at det tas tilstrekkelig miljøhensyn. Det er vi ikke enige i.

FNs naturpanel (IPBES) peker på at den største trusselen mot fungerende økosystemer ikke er klimaendringer, men arealbruksendringer. Intensivt skogbruk er en slik arealbruksendring. IPBES framholder at bærekraftsmålene ikke kan nås om ikke tapet av økosystemer og naturmangfold stanses og reverseres.

I den ferske Meld. St. 40, «Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030», skriver Regjeringen: «Kunnskapen om summen av arealpåvirkning er i dag ikke god nok. Dette gjelder både over­sikten over hvilke typer økosystemer som endres og til hvilke formål».

Det er beklagelig at virkningen av storskala industriskogbruk i Innlandet ikke ses i sammenheng med andre miljøbelastninger og arealbeslag. Det må kunne forventes at tiltaksplanen ivaretar en slik helhet når den innledes slik: «Skogen er gull verdt for å nå de internasjonale bærekraftsmålene.»

Klimaeffektene av skogbruket er omstridt. Flatehogst, særlig med markberedning, fører til økte karbonutslipp. Det meste av karbonet er lagret i skogsjorda, og forstyrrelser i jordsmonnet og ødeleggelse av trærnes rotsystemer fører til utslipp av karbon. Planens tallmateriale på karbon bundet i stående ved, gir følgelig en misvisende fremstilling. Om klimaendringene skal stoppes, har vi kort tid på oss. Intensivert flatehogst med nyplanting vil i beste fall føre til karbonbinding på lang sikt. I mellomtiden vil det forverre situasjonen.

Kunnskap om klimatilpassing og større forståelse for artenes samspill, bør få mer oppmerksomhet og danne grunnlag for valg av driftsformer og langtidsplaner.

I Meld. St. 40 understreker Regjeringen at løsninger som bare tilfredsstiller ett mål ikke vil kunne betraktes som bærekraftige. Det oppfordres til «samarbeid mellom sivilsamfunnet, privat sektor, akademia og myndigheter».

Det er oppsiktsvekkende at ingen biologer og representanter for naturvern- og friluftslivsorganisasjoner har deltatt i arbeidsgruppa som har utarbeidet tiltaksplanen. Ei heller var Statsforvalteren representert med fagfolk fra avdeling for naturmangfold.

Vi mener at tiltaksplanen, i tråd med FNs og Regjeringens intensjon, må revideres i et konstruktivt samarbeid mellom flere aktører. Vi er klare til å delta i en slik prosess.

Ole Midthun, leder Naturvernforbundet i Innlandet