Da Vladimir Putin (1952 - ) beordret invasjonen i Ukraina må han ha drømt om å gjenopprette det russisk imperiet. Nå er han har i ferd med å innføre noe som likner på Josef Stalins (1879 - 1953) terrorvelde, som ble iverksatt tidlig på 1930 – tallet. Da ble millioner av mennesker enten henrettet eller plassert i konsentrasjonsleire (Gulag).

Så ille er det heldigvis ennå ikke. I det fruktbare kornlandet Ukraina regner en med at omkring 4 millioner døde av sult på midten av 1930 – fordi Stalin beslagla og solgte avlingene.

Putin har sluppet løs de mest voldsomme og uprovoserte voldshandlinger i Europa siden 1939. Som følge av dette har han gjort seg til diktator. Han kan bli det 21. århundrets Stalin og har henfalt til en paranoia med løgner, desinformasjon og kynisk vold som middel.

Skal en forstå omfanget av løgnene, må en se på hvordan krigen ble planlagt. Presidenten i Russland trodde at Ukraina ville knele under et overlegent militært angrep og raskt bryte sammen. Han hadde tydeligvis ikke forberedt innbyggerne, eller for den saks skyld heller ikke hæren, på farer og problemer ved invasjonen. Elitene i styrings- og maktapparatet ble ikke forberedt på at dette kunne komme til å skje. Etter over tre forferdelige uker på slagmarken, benekter Putin fremdeles at han fører Europas verste og på alle måter den mest katastrofale krigen siden 1945. For å tilsløre dette har han forbudt omtrent alt av selvstendige media og truer journalister og opponenter med opp til 15 år fengsel hvis en motsier de offisielle løgnene. Det er bare lov å kalle det som skjer for «militære operasjoner».

Når nå sannheten om angrepet synker inn hos mange, blir det klart at Putin har begått en katastrofal feil. Han har ødelagt omdømmet til Russlands heroiske væpnede styrker, som hver 9. mai er blitt feiret og dyrket fordi de jagde Nazi - Tyskland ut av Sovjet. Nå er ikke bare tusenvis av soldater, men også fem ledende generaler, blitt drept. De militære styrkene har vist seg strategisk svake overfor en mye mindre sterk, i antall og mengde våpen, men en svært motivert og frihetskjempende motstander. Putin har påført den russiske staten og befolkningen ødeleggende økonomiske sanksjoner. Valutaen har falt i verdi på det internasjonale markedet og Sentralbanken har mistet tilgangen på hard valuta (dollar), som er nødvendig for å forsyne landets banker og stabilisere rubelens verdi.

Når omfanget av Putins feiltrinn blir klart for mange, inkludert innen styrings- og kunnskapselitene, vil Russland komme inn i det farligste øyeblikket i konflikten/krigen. Det kan bli indre splittelse og ulike fraksjoner i regimet vil kunne vende seg mot hverandre med gjensidige beskyldninger. Det heter jo at «når krybben er tom så bites hestene». Paranoia kan ramme Putin, som ikke kan komme til å stole på noen og vil måtte kjempe for makten og herredømmet.

Putin i ferd med å ødelegge den utdannete og opplyste middelklassen. Denne har vært driveren i moderniseringen og den økonomiske utviklingen i Russland. I stedet flykter stadig flere til f.eks. Istanbul og Jerevan i Armenia. I løpet av få uker har mange russere mistet landet sitt.

Stalin styrte på 1930 -.tallet under en periode med økonomisk vekst. Selv om han begikk overgrep styrket han det sovjetiske imperiet. Etter at landet ble angrepet av Nazi – Tyskland, ble han reddet av en utrolig offervilje i folket for å vinne krigen. Men det kostet omkring 20 millioner mennesker livet.

Putin har ingen av disse fordelene. Ikke bare ser det ut til at han mislykkes i å vinne en krig, men han samtidig «utmagret» russerne. Hans regime mangler en ideologisk kjerne. Hvis det eventuelt kan kalles «putisme», er det en blanding av nasjonalisme og ortodoks kristendom framført i bl.a. det statlige fjernsynet.

Mens det går nedover med Russland er kontrasten til presidenten i nabolandet i øyenfallende. Putin er isolert og henimot moralsk død. Zelensky er en modig «vanlig» mann som har samlet landsmenn og mye av verden. Han er det motsatte av Putin. Zelensky kan kanskje bli hans bane og nemesis. Så hva kan Russland bli til dersom landet frigjøres fra det 21. århundrets Stalin? (Kilde: The Economist, March 12th – 18th 2022.)

Arne Chr. Stryken, Lillehammer, sosiolog