Gå til sidens hovedinnhold

Et fast skolemåltid gjør lite med det egentlige problemet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Håp gir verken tak over hodet, mat i kjøleskapet eller fødselsdagsgaver. Allikevel kan vi lese i GD 14.04 at Øyer Aps oppskrift for å sørge for at unger ikke skal leve i vedvarende lavinntektsfamilier er «å signalisere et håp». Riktig nok peker partiet på et ønske om å gi et gratis måltid mat i skolen, men ifølge sitt eget innlegg er ikke det viktigst. Det viktigste er, for Øyer AP, å signalisere et håp. Hvordan det skal kunne gjøre noe med familiens situasjon sier de ingenting om.

SV derimot vet at det er andre ting enn håp som bidrar til at regninger kan betales og ungene kan delta på fritidsaktiviteter. Derfor har SV og SP sørget for at barnetrygden holdes utenfor beregningsgrunnlaget til sosialstønaden. Det stemte Øyer AP imot, utrolig nok. I tillegg har posisjonen redusert foreldrebetaling for SFO også for 3. og 4. klasse, og bevilget midler til et gruppetilbud i kulturskolen som er rimeligere å delta på.

I tillegg til håp, skriver Øyer AP om at de ønsker å innføre et fast måltid i skolen. Vi er i utgangspunktet positive til dette, men mener at det ikke er riktig å ta fra skolens grunnbemanning til å løse dette. Samtidig er et fast måltid kun en måte å behandle symptomet på. Det gjør lite, eller nær sagt ingenting, med det egentlige problemet. For problemet er familiens vedvarende lavinntekt, eller sagt på en annen måte. Det kommer for lite penger inn på familiens konto. Det kan ha mange årsaker. Derfor må utfordringen møtes med mange forskjellige tiltak.

Noe kan gjøres lokalt, mens annet må gjøres nasjonalt: Vi vil nevne noen av disse tiltakene. Ytelsene som skal sikre forsvarlige levekår ved arbeidsledighet, sykdom og uførhet må styrkes betraktelig. Barnetillegget for uføre må tilbake til samme nivå som før det borgerlige flertallet gjennomførte kutt i ordninga. Minsteytelsene i folketrygden må økes slik at folketrygden sikrer et anstendig livsopphold. Og til sist blant eksemplene, men kanskje viktigst er det å sørge for at de som kan være i jobb har en jobb med ei lønn å leve av og anstendige arbeidsvilkår.

SV vet at mange familier står i en vanskelig livssituasjon med vedvarende lavinntekt, og vi vil gjøre vårt ytterste for å bekjempe de økende forskjellene med en god fordelingspolitikk for oss alle. Å slå fast at det viktigste er håp blir nesten som Marie Antonettes berømte, og trolig feilsiterte sitat: «Hvis folket ikke har brød, la dem spise kake».

Anne Lise Fredlund, stortingskandidat, Oppland SV
Niklas Skovdahl, gruppeleder, Øyer SV
Nisveta Tiro, varaordfører, Øyer SV