Gå til sidens hovedinnhold

Et for stort sykehus kan bli sin egen fiende

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Rundt 40 kommuner i Innlandet har nå avgitt uttalelse i sykehussaken. Kortversjonen er at distriktskommunene mener at den nåværende strukturen ikke sikrer pasientene et helhetlig spisskompetent miljø godt nok. Dette ønsker mange av disse kommunene å gjøre noe med ved at det bygges et nytt stort akuttsykehus på Moelv. Også de fire byene som har sykehus i dag ønsker å samle helhetlige og spisskompetente miljø, men der slutter enigheten. Elverum går for utvikling av eksisterende sykehus, Hamar mener at et nytt sykehus må ligge i en av byene, Gjøvik står steilt på Moelv, mens Lillehammer peker på Lillehammer som stedet for fullverdig akuttsykehus.

Det finnes ingen samfunnsfaglige begrunnelse for å legge et sykehus til Moelv. Et sykehus her vil ikke styrke fylkeskommunens visjon om å skape et felles bo- og arbeidsmarked i Innlandet, det vil kun generere mer pendling og transport. Lokalisering på Moelv vil heller ikke ha noen langsiktig vekstimpuls da sykehusenes innkjøp er organisert gjennom en sentralisert innkjøpsordning. Lokaliseringen vil derimot ha en sterk negativ virkning i de byene som får dagens sykehustilbud redusert eller fjernet. Det er særlig Elverum og kommunene rundt som tydeligst har belyst denne siden av sykehussaken. Hamar kommune har vist til at det foreslåtte målbildet får negativ betydning for flere tusen sykehusansatte.

Det er ikke antallet mennesker som bor i en viss radius fra sykehuset som avgjør fremtidig rekruttering til et sykehus. Det er det de faglige utfordringene, livskvaliteten i byen du bor og jobbmuligheter for partner som avgjør. Universitetet i Oslo peker nettopp på nærhet til by som avgjørende for at studenter velger studiested. Lillehammer har alltid rekruttert godt.

En lokalisering på Moelv vil, ved siden av at det vil forsterke de allerede store rekrutteringsproblemene som Sykehuset Innlandet har, ha en rekke negative effekter for samfunnet og for de mange tusen som blir berørt. Det vil bli mer pendling for den enkelte, tap av verdifull fritid og økte transportkostnader. Det vil føre til et ti talls millioner kroner i økte kollektivtrafikkostnader for fylkeskommunen. Slik lokalisering er dessuten i strid med alle statlige føringer for lokalisering av virksomheter, utvikling av bærekraftige byer og klimanøytralitet. Statsforvalteren vil nok vurdere å reise innsigelse.

Det er et ønske fra kommunene om å samle spesialiserte somatisk funksjoner og rus og psykiatri, som på Kalnes. Hvor stort et slikt sykehus bør være og hvor mye av psykiatrien som bør være der, er et medisinskfaglig spørsmål. Det er liten tvil om at pasientgruppen med samtidige rusproblem og alvorlig psykisk lidelse best behandles i kombinasjon med et somatisk tilbud. Denne pasientgruppen er imidlertid ikke stor og betinger ikke på noen måte at hele psykiatrien ved Reinsvoll og Sanderud avvikles. Kalnes viser at samling all psykiatri ikke nødvendigvis er av det gode for pasienten.

Det er mye kunnskap om at et for stort sykehus kan bli sin egen fiende. Kanskje to store meget gode akuttsykehus er den beste løsningen. I tillegg til å ha en meget høy medisinsk kvalitet, er Lillehammer sykehus også Innlandets mest komplette sykehus. Det burde være et lett valg å videreutvikle dette sykehuset til et stort akuttsykehus, eller som ett vesentlig akuttsykehus sammen med f.eks. sykehus på Elverum og Gjøvik.

Dette ville også være det tryggeste valget.

Inge Aarhus, Lillehammer